Voltaires åpne, engasjerte personlighet trer tydelig fram i 24 korte artikler kalt brev om britiske temaer. Fyndig og vittig tar han for seg religionen, naturvitenskapene og litteraturen. Mest moro hadde jeg av brevene om kvekerne, anglikanerne og presbyterianerne. Som katolikk er Voltaire mest fascinert av de fredsommelige kvekerne. Han konkluderer merkelig nok med at i et land med så mange som 30 religioner kan folk leve lykkelig og fredelig med hverandre i motsetning til land (som Frankrike) hvor det bare er én eller to tillatte religioner.

Voltaire er en stor beundrer av Newton og andre britiske vitenskapsmenn, men det er ikke alltid lett å følge ham når han skal forklare hva den enkelte har bidratt med. Han er likevel klar på at han er tilhenger av rasjonelle forklaringer basert på moderne vitenskap. Metafysikk og andre svermerier forkaster han. Dermed går han i mot sentrale ideer hos for eksempel Descartes.

De siste brevene handler om britiske litteratur som han også beundrer, men som han strever med å formidle til sine franske lesere. De oversettelsene han forsøker seg på synes å ligge langt fra originalene. Men også her han har vittige betraktninger på forskjellen mellom England og Frankrike. Filosofen Bernt Vestre har gjort en god jobb med oversettelsen.

Bloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.

Link til boken her på Bokelskere.no.

Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.

Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).