Dette var tankevekkende lesestoff! Singer tar oss med til det jødiske miljøet i Warszawa i begynnelsen av forrige århundre, der vi følger Meshulam Moskat og etterkommerne hans fram til utbruddet av andre verdenskrig.

Gamle Moskat er en mann rik på både penger og innflytelse, og holder strengt fast på religionen med alle dens skikker, ritualer og detaljerte leveregler i ei tid da en del av de yngre i familien begynner å kaste forsiktige blikk mot "verden utafor" det jødiske samfunnet. (Gjennom flere hundreår hadde Polen hatt en tallrik jødisk befolkning, men de færreste av dem blandet seg med den polske befolkningen; de snakket jiddisch og holdt seg for seg sjøl i egne boområder.)

Vi blir mer og mindre kjent med en del av de utallige personene som tilhører eller er inngiftet i familien Moskat, følger dem i dagligliv og fest og blir vitne til kjærlighet, intriger, løgner, svik og grådighet. Singer har ingen helter og ingen skurker; han fordømmer ingen og opphøyer ingen. Menneskene er slik Gud skapte dem, skal han ha sagt en gang. Carl Henrik Grøndahl har skrevet et etterord der han siterer:

"Det ligger ikke for meg å anklage. Og hvem skulle jeg slynge anklagene
mot? (...) Historien? Nei, det gjenstår bare én, han som skapte
bødlene: Gud."

Gjennom hele romanen drøftes eksistensielle spørsmål: Hva er meningen med livet? Har det jødiske livet en annen mening enn andres liv? Men få av personene stiller spørsmål om guds eksistens ...

Gamle Moskat dør, formuen fordeles mellom de etterlevende og går etter hvert tapt. Ekteskap oppløses, noen emigrerer til USA eller Palestina, den gamle levemåten stilles overfor ukjente utfordringer - og hvordan det gikk med de fleste av personene i romanen, vet vi alle.

Det var underlig å lese om tida fram mot 1939: Den jødiske befolkningen var godt orientert om hva som skjedde i verden, og da krigen var et faktum, var de like forvirret og fortvilet som resten av den polske befolkningen. Men at de hadde noen forutanelse om hva som ventet dem, kan ikke leses ut av denne fortellingen.

I Polen var det bortimot tre millioner jøder i 1939. Seks år seinere var de praktisk talt utslettet.

Liker å lese bøker som omhandler steder hvor jeg er. Denne er min feriebok fra Warszava - og for en bok! Som all stor litteratur inneholder den sammensatte mennesker. Ser i forordet at det muligens er tenkt at jeg skal like Asa Heshel - jeg kan selvfølgelig ikke fordra den tafatte fyren. Og at jeg burde forakte Koppel som lykkejeger. Personlig oppfatter jeg han ikke slik i det hele tatt. Jeg er dog usikker på om jeg har lest alt, boken er opprinnelig i to deler og jeg tror dette bare er første del - hvis det ikke er det må jeg si at jeg blir sjokkert over den romantiske slutten, ikke fordi den er romantisk, men fordi den er som tatt rett ut av en "dameroman". Boken var også historisk spennende, men tanker om Palestina, jødenes stilling i Polen rett før krigen. Kjente igjen mye av ordene fra "Mitt navn er Asher Lev" + pluss at man som fantasyleser er drillet i å skjønne hva ukjente ord betyr ut fra sammenhengen de står i.

Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.

Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.

Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.

Legger inn bøker jeg vil lese og føle jeg burde å lese. Enten har tenkt å låne dem, kjøpe dem eller har den i hyllen ulest. Gi gjerne tips om du har noen gode bøker.