Dette var en herlig bok! En meget lærerik analyse av «Odysseen» iblandet en herlig fortelling om far og sønn i moderne tid. Dette var en bok som var vanskelig å legge fra seg. Forfatteren er uten tvil meget kunnskapsrik og språklig sterk, og her får man etymologier til kjente ord og begreper uten at det blir kjedelig eller langdrygt.

I boka er det flere diskusjoner om hvorvidt Odyssevs er en helt eller ikke. Faren til hovedpersonen mener han ikke er det, og jeg er for så vidt enig. Han er vel et klassisk eksempel på en antihelt; men jeg er usikker på om dette begrepet brukes i slike analyser. Et av argumentene til faren er at Odyssevs gråter, og «jeg var i hæren, og ingen gråt der». Men i denne bronsealderlitteraturen var det ikke flaut å gråte (som forfatteren skriver), og jeg er uansett uenig i at en helt ikke kan gråte. Disse diskusjonene sier også veldig mye om forholdet mellom far og sønn; sønnen har aldri sett sin far gråte, for det er tydelig at han (faren) ser på det som et svakhetstegn. Dette er bare et lite eksempel på hvordan fortellingen i «Odysseen» knyttes opp mot og veves inn i fortellingen om professorsønnen og den pensjonerte matematikerfaren.

En bok som handler om far og sønn, Odysseen og det å bli kjent med seg selv og sin identitet.

En anneredes, men flott leseopplevelse. Vi følger en professor i klassiske språk og litteratur gjennom et universitetskurs om Odyseen, der også hans far deltar sammen med en gruppe studenter. Som tittelen slår fast blir det en reise gjennom et epos og et far-og-sønn-forhold. En reise i alle ordets betydning, en fysisk reise: et cruise i Odyssevs fotspor i indre middelhav, en dannelsesreise, en reise i farens historie, en litterær reise i en av versenslitteraturens ubestridte klassikere. Alt skrevet sammen i en lettlest, litterært komponert bok, strukturert av Odyseens bøker.

Som leser får du fortolkninger av Odyseen både ved at teksten følger professorens utlegninger og studentenes refleksjoner, men også gjennom at dette knyttes til historien om faren og hans historie. Du får ikke opplevelsen av å lese en lærebok, selv om du lærer. Det er en fordel å kjenne til hovedtrekkene i Odysseen, men det er ikke nødvendig å ha lest Homers verker. Men jeg fikk absolutt lyst til å plukke frem Odysseen igjen.

Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke er en intellektuell kraftanstrengelse, men drevet frem av leselyst.

Fabelaktig om Homers Odysseen.
Ved en rekke gode grep vever Mendelsohn sammen selvbiografi, litteraturanalyse og reisebeskrivelse i en svært lesbar og medrivende tekst. Utgangspunktet er forfatterens kurs om Odysseen for førsteårs collegestudenter. I siste øyeblikk melder faren hans, nesten åtti år gammel, seg som student til dette kurset. Forholdet melllom far, lærer og studenter utgjør den røde tråden i boka, samtidig som vi får en solid innføring i hva Odysseen egentlig handlier om, kapittel for kapittel. Men boka gjengir også fortellingen om hvordan en sønn får ny kontakt og forståelse for sin einstøing av en far, særlig under båtreisen som de to tar sammen i Odyvses farvann utenfor dagens Tyrkia og Hellas.

Oversettelsen virker litt tung innledningsvis, men flyter etterhvert svært godt.

Fascinerende bok om far og sønn hvor Odysseen både er hovedtema og bakteppe for bokens handling.

Herr Mendelsohn... Sprenglærd forfatter, en ekspert på antikkens litteratur, som likevel evner å skrive engasjerende og relativt lettlest om ganske kompliserte ting. Type litteraturhistorie og mellommenneskelige relasjoner. Jeg snakker om selve Odysseen, men også om dette far-sønn forholdet som jo i tillegg til Odysseen er bokens tematikk.

Ok, med andre ord, bra saker, dette. Anbefales. Terningkast fem eller sogar, seks.

PS Hehe, jeg leste En odysse som min tredje bok, år 2020, altså før boka Gravstille av Arnaldur Indridason, men av en eller annen grunn kom min listeføring og omtale litt i bakleksa. Vel, dette er selvfølgelig info som kun angår meg. Beklager dette.

Denne bokas kanskje største fortjeneste er at den fikk meg til å lese Homers Odysseen. Jeg har hatt Odysseen stående ulest i bokhylla i massevis av år. Hver gang jeg har prøvd meg, har jeg gitt opp etter bare noen få linjer fordi språk og språkføring har virket så fremmed. Per Østbyes rundt hundre år gamle oversettelse (gjendiktning) har virket fremmedgjørende på meg. Men nå! Etter å ha lest noen kapitler i En odyssé av Daniel Mendelsohn fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på nytt. Med Mendelsohn som guide ble Odysseen ikke bare lesbar, men Østbyes oversettelse føltes som den riktige. En odyssé er selvfølgelig mye mer enn en leseguide til Odysseen, men det er det som står igjen som det største for meg. Og det er i seg selv en bragd.