Omtale fra forlaget
SKREVET OM ELVIS: «Ingen skriver så medrivende om Elvis som Rolness.» Hans Fredrik Dahl, Dagbladet «Jeg leste ut boka på en dag og ble veldig imponert. Den er lett og humoristisk, men samtidig seriøs. Rolness setter ord på de følelsene som mange fans sitter inne med. Jeg har ved flere anledninger sitert fra boken for å få andre til å skjønne hvorfor jeg er så glad i Elvis.» Pål Granlund, grunnlegger av den norske Elvis-fanklubben Flaming Star «Det skulle altså en norsk sosiolog til for å levere den mest presise analysen av fenomenet Elvis og ikonets enorme betydning for vår tid.» Erik Jensen, Politiken «Etter å ha lest Kjetil Rolness’ morsomme, perspektivrike og usedvanlig velskrevne bok om Elvis er det bare å slå fast: Kongen lever.» Kåre Bulie, Dagens Næringsliv «En innsiktsfull, begavet, humoristisk og dypt, dypt original bok om kunstneren Elvis Presley.» Stig Olesen, Jyllands-posten «Kjetil Rolness skriver gnistrende godt.» Morten Ståle Nilsen, Dagsavisen ##Terningkast 5## «Sosiologens bok er så god og tankevekkende at vi gir ham rett på nesten alle punkter… en fremragende renvasking av Elvis som kunstner og kulturpersonlighet.” Øyvind Holen, Osloposten «Uten tvil en av de aller viktigste bøkene som er skrevet om Elvis.» Stein Erik Skar, forfatter av Elvis: The Concert Years 1969–1977
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788205337527
EAN 9788205337527
Serie Gyldendal pocket
Omtalt person Elvis Presley
Språk Bokmål
Sider 265
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketElvis Presley var menneskeslektens mest fremragende motstykke til påfuglen, og påfuglen er og blir fjærkreenes Elvis. Men man skal ha svært god smak og svært dårlig humør for ikke å innrømme at begge er praktfulle skuer.
Forholdet mellom tidenes største popstjerne og tidenes største popmanager er et lite kapittel for seg. Paret utfylte hverandre på godt og vondt. Obersten var den fødte lurendreier. Lang fartstid i tivoli- og showbransjen hadde lært ham kunsten å ta seg best mulig betalt for billigst mulig underholdning. Snyt verden før den snyter deg!
Ved hennes side gikk en sliten og tykkfallen mann, iført plastbriller og en uformelig treningsdrakt, syttitallsversjonen av vår tids grilldress. Paret så ut som de tilhørte hver sin klode. Dukken Pricilla var blitt en selvstendig kvinne, men Elvis var den samme gamle harrygutten, bare med alderstillegg.
Derfor stemmer ikke det som gjerne sies: At Elvis gjorde opprør mot «the Establishment» på femtitallet, fikk innpass i «the Establishment» på sekstitallet, for å bli «the Establishment» på syttitallet. En harrykonge står selvsagt ikke like høyt i kurs på alle samfunnets verdibørser.
Djevelens misjonær omvender alle under tyve i hele verden (nesten), og kjøper Cadillac og herskapshuset Graceland. Sjelden hjemme. Mor drikker og savner sønnen. 1958: Verneplikt. Mor dør av leversykdom. Sønnen introduseres for Dexedrin (amfetamin) og Pricilla (14 år) – søt, uskyldig og forståelsesfull. Minner om mor.