Elvis Presley var menneskeslektens mest fremragende motstykke til påfuglen, og påfuglen er og blir fjærkreenes Elvis. Men man skal ha svært god smak og svært dårlig humør for ikke å innrømme at begge er praktfulle skuer.

Forholdet mellom tidenes største popstjerne og tidenes største popmanager er et lite kapittel for seg. Paret utfylte hverandre på godt og vondt. Obersten var den fødte lurendreier. Lang fartstid i tivoli- og showbransjen hadde lært ham kunsten å ta seg best mulig betalt for billigst mulig underholdning. Snyt verden før den snyter deg!

Ved hennes side gikk en sliten og tykkfallen mann, iført plastbriller og en uformelig treningsdrakt, syttitallsversjonen av vår tids grilldress. Paret så ut som de tilhørte hver sin klode. Dukken Pricilla var blitt en selvstendig kvinne, men Elvis var den samme gamle harrygutten, bare med alderstillegg.

Derfor stemmer ikke det som gjerne sies: At Elvis gjorde opprør mot «the Establishment» på femtitallet, fikk innpass i «the Establishment» på sekstitallet, for å bli «the Establishment» på syttitallet. En harrykonge står selvsagt ikke like høyt i kurs på alle samfunnets verdibørser.

Djevelens misjonær omvender alle under tyve i hele verden (nesten), og kjøper Cadillac og herskapshuset Graceland. Sjelden hjemme. Mor drikker og savner sønnen. 1958: Verneplikt. Mor dør av leversykdom. Sønnen introduseres for Dexedrin (amfetamin) og Pricilla (14 år) – søt, uskyldig og forståelsesfull. Minner om mor.