Omtale fra forlaget
Med Sigurd Jorsalfares død i 1130 startet en blodig tid i Norden. Kampen om tronstolene utartet til en underlig stollek der vinneren var sikret en snarlig død. Den dødelige leken ble iakttatt av en kvinne som kjente reglene godt. Som arving etter den svenske kongen var hun selv en brikke i spillet om kongemakt. Men hun var også en spiller. Ingerid Ragnvaldsdatter ble dronning i Norge da hun giftet seg med kong Harald Gille. Da han ble drept to år senere, fikk hun sønnen valgt til konge, sammen med halvbroren. Inntil barnekongene ble myndige, lå kongemakten i andres hender. Hvilke? Kildene hvisker lavt om dronning Ingerid, men språket skjuler henne. Som navet i en krets av lendmenn forsvinner hun ut av språket og historien. Det samme gjør denne voldelige tidens fredelige sider. Sverdene får vi se, men mennenes politiske sfære hadde også en spinneside, der allianser ble inngått, byggverk reiste seg og lover vedtatt. Lover om å la sverdene hvile når man valgte konge. Sporene etter dette arbeidet er der likevel. De avdekker hva de kjempet for, sverddragerne rundt tronstolene. Og de avdekker Ingerid Ragnvaldsdatters historie. Mona Ringvej er historiker, redaktør og forfatter. Som forsker har hun jobbet med politisk idéhistorie i antikken og på 1700- og 1800-tallet. Hun har tidligere utgitt bøkene Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll (2011), og Marcus Thrane. Forbrytelse og straff (2014) og kritikerfavoritten Landet mot nord. 1000 år. 22 personer. Én historie (2020).
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2023
Format E-bok
ISBN13 9788243015241
EAN 9788243015241
Omtalt tid 1100-tallet
Omtalt person Ingerid
Språk Bokmål
Sider 318
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en utrolig interessant, lærerik og god bok! Som det står sitert fra anmeldere på omslaget: «Virkelighetens Game of Thrones» og «Hvem trenger vel romaner med slik sakprosa»!
Mona Ringvej tar oss med tilbake til borgerkrigstiden i Norge på 1100-tallet, - en meget forvirrende tid som de fleste av oss vel bare har et diffust inntrykk av at besto av diverse mannlige kongsemner som sloss om makten. For hvem hadde vel hørt om dronning Ingerid midt oppe i dette, - ikke jeg i alle fall! Det viser seg imidlertid at hun var en svært sentral person i dette spillet om makten i Norge, - men typisk nok lite omtalt i sagaene, som er mennenes historie. Ringvej har lest, tolket og forstått kildene på en ny måte og oppdaget den rollen ekteskapsinngåelser og kvinnene hadde, - både som alliansebygger, ektefelle og mor. Dronning Ingerid var av svensk kongsætt og var gift tre ganger, - én av dem med den norske kongen Harald Gille, sønn av Sigurd Jorsalfar, og med ham hadde hun sønnen Inge Krokrygg, som ble norsk konge allerede som lite barn. Og hvem styrte så landet for ham og halvbroren, som han delte kongsmakten med? Ringvej viser oss kretsen av lendmenn rundt dem og finner at kongsmoren Ingerid må ha hatt den helt sentrale plassen der, - hun var selve navet.
Dette foregår som sagt under borgerkrigene hvor konger og kongsemner blir drept over en lav sko, - Ingerid mistet selv ektemake og flere sønner i denne kampen om makten i Norge. Det som gjør historien spesielt interessant, er at etter at han som skulle bli kong Sverre kom til landet, representerte hun den tapende part, dvs. Erling Skakke, Magnus Erlingsson og den kjente baglerbispen Nikolas Arnesson, - som faktisk var hennes sønn! Vi blir her presentert for historien sett fra deres side, og jeg oppdaget plutselig hvor forført vi har blitt av Sverre, denne mannen som kom fra Færøyene, talte paven midt i mot og hadde birkebeinere som kjempet for ham! Her fremstilles han nærmest som en sjarlatan!
Ringvej legger også vekt på andre sider av samfunnet på denne tiden, - både hva som ble utrettet i de gode periodene uten innbyrdeskrig, hvordan vanlige folk levde og kontakten med både naboland og den katolske kirken. Hun skriver i en lett fortellende og til tider litt humoristisk stil, og det har vært en fryd å lese den! Det eneste jeg savnet var en plansje over aller familiebåndene, for akkurat det var det litt vanskelig å ha klart for seg hele tiden.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket