"Det kommunistiske manifestet" av Karl Marx

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (4)

Det kommunistiske manifestet

av Karl Marx (forfatter) og August Bosse (oversetter).

Marxist forl. 2014 E-bok

Gjennomsnittlig terningkast: 4.58 (19 terningkast.)

127 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

«Det kommunistiske manifestet» som Karl Marx og Friedrich Engels gav ut i 1848 er tvillaust den viktigaste boka skriven i på 1800-talet. Denne vesle boka til de to store tenkjerane vart eit vasskilje i historia. Den fyrste og til no eieneste utgåva av manifestet på nynorsk kom på prent i 1921 (Det Norske Arbeiderpartis Forlag), i ein strålande nynorsk målbunad, omsett av August Bosse. Ei språkleg oppleving - ikkje berre for nynorskfolk, historikarar, filosofar, sosialdemokratar, sosialistar og kommunistar.

Bokdetaljer

Forlag Marxist forl.

Utgivelsesår 2014

Format E-bok

ISBN13 9788293252030

EAN 9788293252030

Språk Nynorsk

Sider 68

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

8 4 3 1 1 2

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Nils P. Lie-Gjeseth om Det kommunistiske manifest (Karl Marx) : Kanskje tidenes viktigste lille bok?

6
7

Nils P. Lie-Gjeseth
29 Sep 14:01

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

[ Slettet bruker ] siterer Det kommunistiske manifest av Karl Marx

14:20, 17. juli 2018 Ingen har det som favoritt.

"forskjellige utopiske systemer ...
allerede dengang gradvis utdøende sekter."

sa bolsjevikene ('flertallet')

De vil nok helst ikke at du skal sette deg inn i mulige
annerledes, ikke-krigerske modeller eller erfaringer
på hvordan sivilisert samfunn skal kunne bygges.

Du kan ha blitt så vant til å høre disse tankeretninger avsatt
og besvertet som "utopiske", nå ferdig motbeviste
misforståelser - -

at du leser "utopiske" som om det var nøytralt faglig
katalogiseringsterm,

av gammel vane ser bort fra den foraktfylte propaganda-glosen.

Men skal vi bli så 'trassige' å sette oss bedre inn i hva
Owenister > og Fourierister > mv.
faktisk tenkte gjennom, og til og med fikk iverksatt?
_

Akkurat idag hedrer Wikipediatet et 100 års minne
over en familie myrdet > av opprørshær,

"she was executed with her family by members of the Cheka,
the Bolshevik secret police, at Yekaterinburg on 17 July 1918."

De hedrer ikke det slik grunnlagte undertrykkelsesregimet.

Samme år utgav "Det norske Arbeiderpartis forlag"
Cheka-verkets manifest .
_

Men det er nok også en slags grov vold når disse 'tenkere' og
skalleknuser-disipler har fått nesten akademisk aksept
(hvordan oppnådd ??)
på at ikkevoldelige tanker om samfunns-fellesskap
er noe defekt, avlegs og ferdig tilbakevist som umulig dårskap
"utopiske systemer" .

Bare krigsvold og hat gjelds...?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

[ Slettet bruker ] siterer Det kommunistiske manifest av Karl Marx

12:37, 16. juli 2018* Ingen har det som favoritt.

"uten at gjøre kapitalen den ringeste skade."

Og dog, dengang da det utkom vovet vi ikke at kalde det et
socialistisk manifest.
Med socialister forstod man i 1847 to slags folk.
På den ene side tilhængerne av forskjellige utopiske systemer,
specielt Owenisterne i England og
Fourieristerne i Frankrike, som begge dog allerede dengang
var sammenskrumpet til blotte, gradvis utdøende sekter.

På den anden side de mangfoldigste sociale kvaksalvere, som
med forskjellige universalmidler og med alslags flikarbeide
vilde overvinde de sociale misforhold uten at gjøre kapitalen
og profiten den ringeste skade.

I begge tilfælde folk, som stod utenfor arbeiderklassen og
som meget mer søkte støtte hos de "dannede" klasser.

Den del av arbeiderne derimot, som var overbevist om
utilstrækkeligheten av
blotte politiske omveltninger

og krævet en grundig omdannelse av samfundet, den del kaldte
sig dengang kommunistisk.

Det var bare en ubearbeidet, bare instinktiv, mangengang noget
grovskåren kommunisme; men den var mægtig nok til at fostre
to utopiske kommunistiske systemer:
I Frankrike Cabets "ikariske" og i Tyskland Weitlings.

Socialismen betydde i 1847 en bourgeoisbevægelse,
kommunismen en arbeiderbevægelse.
Socialismen var, på fastlandet idetmindste, salonfähig
[passende i pent selskap],
kommunismen var den rake motsætning.
Og da vi allerede dengang meget bestemt var av den oppfatning
at "arbeidernes frigjørelse må være arbeiderklassens eget verk",
så kunde vi ikke et øieblik være i tvil om hvilket av de to
navn vi skulde vælge. Heller ikke siden er det faldt os ind
at tilbakevise det.
( . . . )

Om Marx nu hadde ståt ved siden av mig og kunnet set det . . .

London, 1. mai 1890. F.Engels

( fra utg. 1918 "Det norske Arbeiderpartis forlag" hos nb.no )

En salonfähig ikke-dystopisk sektvariant ?

Karl Vold med litt arbeiderhistorie
_

Godt sagt! (1) Varsle Svar

K. H. siterer Det kommunistiske manifest av Karl Marx (side 13)

13:35, 8. juni 2020 Ingen har det som favoritt.

Bourgeoisiets eksistens er betinget av dets evne til bestandig å revolusjonere produksjonsmidlene, og dermed også produksjonsforholdene, og følgelig samtlige sosiale forhold. Dette til forskjell fra alle tidligere industrielle klasser, hvis viktigste eksistensbetingelse var at den gamle produksjonsmåte forble uforandret. Den stadig pågående omveltning av produksjonen, den uavbrutte rystelse av samtlige sosiale tilstander, den evige usikkerhet og forandring - dette er, sammenlignet med tidligere epoker, særegent for bourgeoisiets epoke. Alle faste og inngrodde forhold - og alt hva disse innebærer av gammelmodige forestillinger og anskuelser - oppløses; alt det nye er avleggs før det rekker å stivne. Det staselige og stedlige fordamper, det hellige forvitrer, og omsider tvinges menneskene til å betrakte sin livssituasjon og de gjensidige forhold med et nøkternt blikk.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket