Det kommunistiske manifest

proletarer i alle land, forén dere!

av (forfatter), Friedrich Engels (forfatter) og Morten Falck (oversetter).

Forlaget Rødt! 2008 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.47 (19 terningkast.)

123 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Heftet viser Marx' forvandling fra ung liberal talsmann for pressefriheten, til han, ved siden av Engels, står fram som kommunismens store teoretiker.

Omtale fra forlaget

«Et spøkelse går omkring i Europa . kommunismens spøkelse.» Slik begynner Karl Marx og Friedrich Engels Det kommunistiske manifest, utgitt første gang i 1848. Hvilken annen bok er lest mer, diskutert mer og har satt dagorden i samfunnsdebatten over så mange år som Det kommunistiske manifest?

Bokdetaljer

Forlag Forlaget Rødt!

Utgivelsesår 2008

Format Heftet

ISBN13 9788291778471

EAN 9788291778471

Språk Bokmål

Sider 112

Utgave 2

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

7 4 4 1 1 2

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

"uten at gjøre kapitalen den ringeste skade."

Og dog, dengang da det utkom vovet vi ikke at kalde det et
socialistisk manifest.
Med socialister forstod man i 1847 to slags folk.
På den ene side tilhængerne av forskjellige utopiske systemer,
specielt Owenisterne i England og
Fourieristerne i Frankrike, som begge dog allerede dengang
var sammenskrumpet til blotte, gradvis utdøende sekter.

På den anden side de mangfoldigste sociale kvaksalvere, som
med forskjellige universalmidler og med alslags flikarbeide
vilde overvinde de sociale misforhold uten at gjøre kapitalen
og profiten den ringeste skade.

I begge tilfælde folk, som stod utenfor arbeiderklassen og
som meget mer søkte støtte hos de "dannede" klasser.

Den del av arbeiderne derimot, som var overbevist om
utilstrækkeligheten av
blotte politiske omveltninger

og krævet en grundig omdannelse av samfundet, den del kaldte
sig dengang kommunistisk.

Det var bare en ubearbeidet, bare instinktiv, mangengang noget
grovskåren kommunisme; men den var mægtig nok til at fostre
to utopiske kommunistiske systemer:
I Frankrike Cabets "ikariske" og i Tyskland Weitlings.

Socialismen betydde i 1847 en bourgeoisbevægelse,
kommunismen en arbeiderbevægelse.
Socialismen var, på fastlandet idetmindste, salonfähig
[passende i pent selskap],
kommunismen var den rake motsætning.
Og da vi allerede dengang meget bestemt var av den oppfatning
at "arbeidernes frigjørelse må være arbeiderklassens eget verk",
så kunde vi ikke et øieblik være i tvil om hvilket av de to
navn vi skulde vælge. Heller ikke siden er det faldt os ind
at tilbakevise det.
( . . . )

Om Marx nu hadde ståt ved siden av mig og kunnet set det . . .

London, 1. mai 1890. F.Engels

( fra utg. 1918 "Det norske Arbeiderpartis forlag" hos nb.no )

En salonfähig ikke-dystopisk sektvariant ?

Karl Vold med litt arbeiderhistorie
_

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"forskjellige utopiske systemer ...
allerede dengang gradvis utdøende sekter."

sa bolsjevikene ('flertallet')

De vil nok helst ikke at du skal sette deg inn i mulige
annerledes, ikke-krigerske modeller eller erfaringer
på hvordan sivilisert samfunn skal kunne bygges.

Du kan ha blitt så vant til å høre disse tankeretninger avsatt
og besvertet som "utopiske", nå ferdig motbeviste
misforståelser - -

at du leser "utopiske" som om det var nøytralt faglig
katalogiseringsterm,

av gammel vane ser bort fra den foraktfylte propaganda-glosen.

Men skal vi bli så 'trassige' å sette oss bedre inn i hva
Owenister > og Fourierister > mv.
faktisk tenkte gjennom, og til og med fikk iverksatt?
_

Akkurat idag hedrer Wikipediatet et 100 års minne
over en familie myrdet > av opprørshær,

"she was executed with her family by members of the Cheka,
the Bolshevik secret police, at Yekaterinburg on 17 July 1918."

De hedrer ikke det slik grunnlagte undertrykkelsesregimet.

Samme år utgav "Det norske Arbeiderpartis forlag"
Cheka-verkets manifest .
_

Men det er nok også en slags grov vold når disse 'tenkere' og
skalleknuser-disipler har fått nesten akademisk aksept
(hvordan oppnådd ??)
på at ikkevoldelige tanker om samfunns-fellesskap
er noe defekt, avlegs og ferdig tilbakevist som umulig dårskap
"utopiske systemer" .

Bare krigsvold og hat gjelds...?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Faglitteraturen som eg les i 2010


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium - en allmennfattelig framstilling" av V.I. Lenin
  • "Kapitalen - kritikk av den politiske økonomien" av Karl Marx
  • "Marx for begynnere" av Eduardo del Rio
  • "Moralens genealogi - et stridsskrift" av Friedrich Nietzsche
  • "Hinsides godt og ondt - forspill til en fremtidsfilosofi" av Friedrich Nietzsche
  • "Kritikk av den rene fornuft" av Immanuel Kant
  • "Dikt fra antikken til vår tid - Vestens lyrikk gjennom 2700 år" av Jon Haarberg
  • "Klassisk litteraturteori - en antologi" av Eiliv Eide
  • "Prosa i samling" av Tor Ulven
  • "Sjokkdoktrinen - katastrofekapitalismens fremmarsj" av Naomi Klein
  • "Verdenslitteratur - den vestlige tradisjonen" av Jon Haarberg
  • "Politi og anarki" av Jens Bjørneboe
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver