Deres nærvær er ønsket i Suvanto
av Maile Chapman (forfatter) og Tom Thorsteinsen (oversetter).
Libretto forl. 2011 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Nordvestlige Finland, 1920-tallet. Utenlandske kvinner befinner seg på et sanatorium. De er ikke først og fremst syke, men forsøker å unnslippe situasjonen som deres ektemenn har brakt dem opp i. Hit kommer også den amerikanske sykepleieren Sunny, i tillegg til en ung, ambisiøs kirurg som er ute etter prøvekaniner for å perfeksjonere en ny teknikk for fjerning av livmoren. Etter hvert skjer det et uforklarlig dødsfall ved sanatoriet.
Omtale fra forlaget
Boken skildrer et kvinnesamfunn som oppsto ved et finsk sanatorium, kanskje mot slutten av 1920-tallet. Dette lukkede og temmelig isolerte miljøet er blitt et tilfluktssted for de ikke-finsktalende konene til utenlandske ledere i den finske skogindustrien. Nå føler "pasientene i øverste etasje" seg truet av den unge legen som vil gjøre avdelingen om til en regulær fødeavdeling. Forfatteren har latt seg inspirere av Euripides og hans Bakkantinene, og gir dramaet et utfall som nok kommer overraskende på leseren.
Bokdetaljer
Forlag Libretto forl.
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788278862230
EAN 9788278862230
Omtalt tid 1918-1939
Omtalt sted Finland
Språk Bokmål
Sider 318
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 0 1 2 0Bokomtaler
Boka er i stor grad skildring av et miljø som har utviklet seg på Suvanto, et sanatorium i Finland. Vi får møte pleiere, og blir godt kjent med Sunny, en amerikaner som forsøker å lære finsk, men mest å komme unna sin fortid. Pasientene vi blir kjent med er de som er på hennes avdeling, i øverste etasje.
Disse pasientene er ikke finske, med unntak av Laimi, og de går heller ikke inn for å lære seg finsk. De er kanskje arrogante, helt sikkert noe koblet fra virkeligheten. Det blir sagt at de ikke er syke, men gjennom historier, får vi se at de også har dype sår, noen fysiske, og enda flere psykiske. Noen steder klarer boken godt å vise det usagte, ting blir ikke uttalt, men er likevel svært tilstede i historien. Dessverre blir som oftest de små hintene som slippes her og der som frampek overtydelige.
Jeg leste boken på bakgrunn av omtalen, og det så ut til at alt lå til rette for litt spenning; jakt på en morder, flere blir tatt av dage. Det som derimot i stor grad er bokens kjerne, er de første linjene av omtalen: «Nordvestlige Finland, 1920-tallet. Utenlandske kvinner befinner seg på et sanatorium. De er ikke først og fremst syke, men forsøker å unnslippe situasjonen som deres ektemenn har brakt dem opp i. Hit kommer også den amerikanske sykepleieren Sunny». Kun de siste om lag 80 sidene skjer det dødsfall. For min del var det tidlig klart i boken hvem som ville dø, og etter dette dødsfallet, hvem andre som også ville falle. Den var ikke spesielt overraskende, heller nokså forutsigbar.
Boka er hovedsakelig en skildring, hvor, i det minste den norske oversettelsen, har en del simple språklige feil. Den var til tider underholdene, men jeg lurte gjennom nesten hele boken på hvor den skulle. Tidvis klarer forfatteren å skape en uhyggelig stemning, uten at dette bygges videre til en spenningstopp. Jeg ble med andre ord ikke skremt, ei heller lurt, men jeg satt pris på deler av skildringene og følte jeg ble kjent med en del av karakterene på godt og vondt.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sitater fra dette verket
Øystein L siterer Deres nærvær er ønsket i Suvanto av Maile Chapman (side 21)
20:37, 6. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg har ikke noe ønske om å være her, men siden jeg nå engang er her, blir jeg ditt problem.
Øystein L siterer Deres nærvær er ønsket i Suvanto av Maile Chapman (side 30)
22:59, 7. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Å holde fast ved en annens blikk alt for lenge kan være et signal om en av to mulige hensikter, de to eldste hensiktene i menneskenaturen , en trussel om vold eller et signal om begjær.
ChannonYarrow siterer Deres nærvær er ønsket i Suvanto av Maile Chapman (side 245)
20:24, 7. april 2013 Ingen har det som favoritt.
De som ikke likte henne, har nå skyldfølelse. Som om det umulig kan ha vært riktig at de faktisk mislikte henne. I dødens sanne lys er det som om ingen virkelig misliker andre, som om det å mislike noen bare tilhører overflaten, det er en illusjon som skjuler vår sanne, mørke innerste kjerne. Uoverensstemmelser og antipatier kommer til å svekkes fra nå av, og vil etter hvert blekne i alles minne. Er det ikke slik?
ChannonYarrow siterer Deres nærvær er ønsket i Suvanto av Maile Chapman (side 68)
20:23, 7. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Sunny unngår slike minner nå. Det blir det rikelig tid til senere, når tid og avstand har dempet de uutholdelige detaljene. Hva var meningen med et så smertefullt liv? Ikke skjebnen, ikke noen form for lærepenge, det er sludder og ondsinnet snakk. Men om det bare var en ulykkelig tilfeldighet, så består alt av tilfeldigheter, et vondt mønster av årsak og virkning. Om det er slik, er det ingenting som har noen mening ut over spørsmålet om det vil forårsake smerte, alt som betyr noe blir å unngå smerte, som hos et dyr, og å unngå å forårsake eller tillate unødvendig smerte, som er menneskenes ansvar.
ChannonYarrow siterer Deres nærvær er ønsket i Suvanto av Maile Chapman (side 186)
20:24, 7. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Hun er knapt oppmerksom på at hun har hatt denne tanken i hodet, den likner så mye på andre øyeblikkelig, ikke gjennomtenkte impulser, som trangen til å hugge ned unge trær, til å kappe rosenbusker ved bakken. Som å sykle rett inn i muren rundt gravlunden. Som å gå ned til stranden og la seg falle i vannkanten, slik at skallen revner og åpner en sprekk ned til det kalde grunnfjellet et sted der nede.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
