Omtale fra forlaget
Der det brenner er en foruroligende roman om moderne slaveri og personlig ansvar. «Jeg ser for meg døra på kontoret mitt, at han la hånda på dørhåndtaket og lukket den. Han sa ikke noe. Han var helt stille, og det var da jeg burde gjort noe, reist meg og gått mot ham, forbi og ut, da han ble stille. Jeg burde sett det på ham, lyden av det lille klikket da døra gled på plass i dørkarmen.» Høsten 2015 lammer røyken fra skogbranner i Indonesia flytrafikken i Malaysia og Singapore. Skoler må holde stengt og folk advares mot å ferdes ute. B. bor i Singapore og jobber på et krisesenter for kvinner som har rømt fra arbeidsgiveren. De har kommet til landet på jakt etter et bedre liv, men for mange blir tilværelsen et mareritt. En telefon fra Norge om at eksen Rikard har hatt hjerteinfarkt utløser voldsomme minner, både om hans rusmisbruk og ansvarsløshet, og en skremmende hendelse på B.s tidligere arbeidsplass. Vi følger B. gjennom en dramatisk dag, for kvinnene og henne selv, der den skjøre balansen mellom trygghet og fare, lykke og ulykke skildres på intenst vis.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788202581725
EAN 9788202581725
Språk Bokmål
Sider 238
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNoen gikk der først, før det ble sti, mener jeg. Har du tenkt på det?
Jeg sa jeg ikke hadde det, kikket i den retningen han pekte.
Kanskje det bare var et dyretråkk, sa John og så på meg over skulderen. Han så ivrig ut:
et tråkk som gikk innover mellom trærne der, kanskje, og så var det noen som valgte den ruta. de gikk inn dit, trampet ned lyngen, gang på gang. Så kom den neste, og enda en, og så flere, at det er sånn stiene lages.
Ja, sa jeg, ventet på at han skulle fortsette.
Jeg synes bare det er godt å tenke på. At folk følger hverandre, det skal bare én til å begynne, og så blir det lettere for den neste. da slipper alle å bane seg vei, hver for seg selv, hvis du skjønner.
[...]
Er du den som baner veien, da, sa jeg.
Ikke hver gang, sa han og smilte. Det er jo det som er så fint. Noen ganger , kanskje de aller fleste, så har noen allerede gjort det for deg. Men av og til er det din tur, ikke sant, at du rydder bort en grein som ligger i veien, knekker av noen kvister, gjør det lettere for nestemann som kommer.