Det var fullstendig mørkt, midnatt, og denne heten burde ha gitt seg. Så begynte bombingen. De stakkars jævlene, de fortapte sjelene i byen, ante ikke at vi så dem fra taket på den høyeste bygningen, seks par øyne i natten…..

Den andre siden har blitt kalt vår generasjons første store krigsroman og Matthew Eck er av enkelte hyllet som Hemingways arvtager.

Boken følger en gruppe amerikanske soldater på flukt i Øst-Afrika. De har kommet bort fra enheten sin og er fanget i en navnløs by full av fiendtlige klaner. Langt fra forestillingen om en teknologisk og ansiktsløs krig, lar boken oss delta i forvirringen og frykten, i kampen for å overleve og for å holde fast ved seg selv. Gjennom øynene til soldat Joshua Stantz blir vi dratt med som vitner til den paniske isolasjonen hvor grenser brytes. Her er ingen moralisering, ingen helter eller skurker, kun hendelser, lavmælt og poetisk beskrevet, til tider så virkningsfullt at en kjenner den klamme heten og hører hjertet slå.

Matthew Eck har tidligere tjenestegjort som soldat i Somalia og har i intervjuer uttalt at han vervet seg for å få stipend til college for å bli forfatter. Opplevelsene sine ville han bruke i forfatterskapet. De fleste av oss har hørt om filmer som Black Hawk Down, men romaner om lignende tema er det få av. Den andre siden fyller dette tomrommet

Kaoset som inntrer midt i den kontinuerlige bakgrunnen av lengsel og lidelse skjer så plutselig og uforberedt. Når noen har blitt skutt, eller en eksplosjon går av vet ikke leseren det før situasjonen er i sin sluttfase, og stillheten igjen trer inn. Dette er på en måte en realistisk måte å fremstille denne panikken på, men skaper også en distanse mellom leseren og situasjonen. Det er vanskelig å si om forfatteren har fått til det han prøvde på.

"Da var det som om verden åpnet seg under oss. Og like plutselig stoppet den." Sitatet er betegnende for hvordan boka er skrevet. Jeg likte boka veldig godt, den er skummel i måten den beskriver hvordan vanlige mennesker innser at de nettopp har gjort noe de ikke absolutt burde, og leseren har ikke annet valg enn å fundere på om han hadde gjort noe annerledes.