Christian Frederik
konge av Norge 1814 : konge av Danmark 1839-48 : del II
av Lars Roar Langslet (forfatter).
Cappelen 1999 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Konge av Norge (1814) og Konge av Danmark (1839-1848). Et fascinerende portrett av en undervurdert personlighet. Christian Fredrik/Christian VIII "fikk den underlige skjebne å bli konge i to forskjellige riker, i to vidt forskjellige tidsavsnitt. Både Danmark og Norge var i hans hjerte livet gjennom, med en uforanderlig styrke som ikke trengte ord. Han nådde ikke å utrette det han hadde villet for noen av dem - men han nådde det viktigste: å sette avgjørende spor i deres historie". Dette skriver Lars Roar Langslet i annen del av biografien om Christian Fredrik, som ble valgt til norsk konge i 1814, men som måtte frasi seg tronen igjen etter nederlaget mot Sverige. I Danmark måtte han vente i 25 år før han endelig kunne bestige den danske tronen i 1839, som Christian VIII.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788202184490
EAN 9788202184490
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt person Christian VIII
Språk Bokmål
Sider 271
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 0 1 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket
Lister som inneholder dette verket
Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene
Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten
Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden
