Dette er en gripende, veldokumentert og innsiktsfull bok som både opplyser og rører. Den tar leseren med inn i en av de mest dramatiske og kontroversielle hendelsene i nyere norsk historie: attentatet mot William Nygaard, daværende direktør for Aschehoug forlag, etter hans modige beslutning om å utgi Salman Rushdies Sataniske vers.

I 1989 kunngjorde ayatolla Khomeini en dødsdom over forfatteren og de som hadde medvirket til å gi ut boka.
I 1991 ble oversetterne i Italia og Japan knivstukket. Den japanske døde, den italienske overlevde.
I 1993 ble William Nygaard rammet av tre skudd.
I 2022 ble Salman Rushdie knivstukket på scenen i USA.

Boka kombinerer grundig journalistisk arbeid med fortellerglede og nysgjerrighet. Isungset nøster opp komplekse tråder i et politisk og kulturelt minefelt, og gir en skarp analyse av hva ytringsfrihet betyr i praksis – både for enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Han løfter frem både kjente og ukjente aspekter ved Rushdie-affæren og viser hvordan denne saken fortsatt har relevans i vår tid.
Med imponerende research, sterke intervjuer og skarpe observasjoner gir Isungset ny innsikt i etterforskningen av attentatet, som lenge har vært omgitt av uvisshet og spekulasjoner. Dette er ikke bare en bok for dem som er interessert i politikk, litteratur og historie, men også for alle som verdsetter sannhet og rettferdighet. Og ikke minst det kritikkverdige og feige arbeidet til både politikere og politi.

Hvor bra er det for sikkerheten til Norge og norske borgere å ha Irans ambassade her i landet?

Fra boka (s.345):
«Et vanlig virkemiddel som blir brukt når siktede rømmer landet, er å etterlyse de internasjonalt. Er de to siktede etterlyste, og eventuelt hvorfor ikke? Når vil det skje? Hvorfor skjer det ikke? spurte Raja. Han peika òg på den dårlege kvaliteten på etterforskinga:

Vil justisministeren på vegne av etaten ta selvkritikk og beklage overfor William Nygaard?

Emilie Enger Mehl svarte ikkje på dei konkrete spørsmåla. Ho sa at politisk og diplomatisk engasjement overfor andre statar for å påverke behandlinga av konkrete straffesaker normalt ikkje ville føre fram: Slik straffesaken etter drapsforsøket mot William Nygård nå står, som en uoppklart straffesak som fortsatt er under behandling, er min vurdering at det verken er riktig eller formåstjenlig å innlede dialog med noe land, løfte spørsmålet i internasjonale fora eller ta utenrikstjenesten aktivt i bruk.»

Krigen i Ukraina, og denne boka får meg virkelig til å tvile på hvor lurt det er at Iran får ha representasjon i landet vårt.

Boka er etter min mening svært viktig. Det mest skremmende med boka er "den NORSKE NAIVITETEN". Konkret: Inkompetanse i deler av politiet. Videre er det frustrerende å lese om ansvarlige politikeres likegyldighet, opportunisme og grandiose fokus på Norges rolle som internasjonal "fredsmekler". Samtidig som politikerne forsømmer Norges EGEN SIKKERHET. Slående er også manglende forståelse og betydelig overflatiskhet hos deler av media/offentligheten. Altfor få bryr seg om ytringsfriheten vår og demokratiet vårt.