Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Jody våkner opp under en søppelcontainer i San Francisco med en brannskadet arm, superkrefter og en blodtørst hun ikke uten videre kan ignorere. Hun innser raskt at livet som vampyr har sine praktiske utfordringer. Det er her nattevakten C. Thomas Flood kommer inn i bildet, og livet hans vil aldri bli det samme igjen.
Omtale fra forlaget
Jody hadde aldri noe ønske om å bli vampyr. Men da hun våknet opp under en søppelcontainer i San Francisco med en stygt forbrent arm, verkende nakke, superkrefter og en umisskjennelig blodtørst, skjønte hun at karrieren hennes hadde tatt en uventet vending. Og hun innså raskt at et liv som vampyr har sine praktiske utfordringer, hvor en medhjelper kan være nyttig å ha. Her er det så at C. Thomas Flood kommer inn i bildet. Han er en Kerouac-wannebe fra Incontinence, Indiana, og tilbringer tiden med frossen-kalkun-bowling som nattevakt på et supermarked. Så dukker en rødhåret, udød skjønnhet opp, og Tommys liv - og livet etterpå - blir aldri som før.
Forlag Baskerville
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788281870178
EAN 9788281870178
Genre Humor
Omtalt sted San Francisco
Språk Bokmål
Sider 334
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Liksom kjærlighet, er privatliv noe som manifesterer seg sterkest i sitt fravær.
Kurt likte å se videoopptak av Wall Street Week før han gikk og la seg. Han påsto det hadde en beroligende effekt, men Jody hadde en mistanke om at fikk tilfredsstilt et latent seksuelt behov ved å lytte til tynnhårete økonomer snakke om millioner av dollar som skiftet eiere.
Det stakk ut spisepinner her og der i håret hennes, som om hun var i beredskap i tilfelle det skulle dukke opp en uforutsett wokrett.
Hun så etter Hondaen sin, men den var vekk. Kanskje Kurt hadde tatt den, men hvorfor? Hun hadde bare gitt ham nøklene for høflighets skyld. Det var jo ikke meningen at han skulle bruke dem. Så godt kjente hun ham ikke.
(...) men etter tjue år i narkotikapolitiet, i tre ulike departement, hadde han gått over til drapsavsnittet, han hevdet han hadde behov for å jobbe blant en bedre type mennesker - nemlig de døde.