Berørt
en overlevers beretning
av Mette Grøholdt (forfatter).
Gyldendal 2011 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Stadig flere nordmenn overlever kreft. Men sykdommen er med deg for alltid.
Våren 2006 merker Mette Grøholdt de første symptomer på det som skal vise seg å være livmorhalskreft. Hun er da 42 år og lever et godt familieliv i Oslo sammen med ektemann og tre barn. Til daglig har hun en krevende jobb som leder og rådgiver. Da kreften rammer, både en, to og tre ganger, snus livet på hodet for Mette og hennes nærmeste. Vi følger henne fra den første anelse og fornektelse, gjennom dager med håp og fortvilelse, smerte og kamp, til aksept og forsoning med en ny tilværelse som plaget overlever. Grøholdt setter ord på en tilstand det nesten ikke finnes språk for. En tilstand der man er friskmeldt fra kreften, men må innse at livet aldri blir helt som før.
En bok for alle som har vært rammet av kreft eller står nær noen som har gjennomlevd sykdommen.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788205411906
EAN 9788205411906
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Mette Grøholdt
Språk Bokmål
Sider 249
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 2 0 0 0 0Bokomtaler
Berørt er en innsiktsfull, velskrevet bok og personlig bok. Mette Grøholdt lar oss få del i hennes tid som alvorlig syk, hennes erfaringer og kloke refleksjoner. Hun gir oss innsikt i kreftsykdommen og behandlingene, i hennes plager, smerter og psykiske reaksjoner. Ærlig og direkte, og aldri sentimentalt.
En ting som slår meg, er ensomheten i det å ha en alvorlig sykdom. Mette Grøholdt er tydelig en sterk kvinne med et godt og lojalt sosialt nettverk. Selv om erfaringene med helsetjenestene varierer, får jeg inntrykk av at hun i hovedsak får god behandling. Likevel leser jeg, dels åpent, dels mellom linjene, hvor alene hun kan føle seg i sin kamp. Hun skriver blant annet: ”Bare jeg kan høre tinnitusens evige sus. (…) Bare jeg kan kjenne tarmene vri seg.(…) Bare jeg kan skimte døden bak døren som står på gløtt.”
Grøholdt beskriver hudløsheten, hvor var man blir i en slik situasjon. Tilsynelatende små utsagn eller berøringer kan ha uendelig betydning. Mine egne erfaringer som sykepleier, pårørende og pasient underbygger dette. Grøholdt beskriver noen nydelige møter med sykepleiere. Et sted forteller hun at hun har gått seg bort i gigantsykehuset og spør om veien: ”Sykepleieren så varmt på meg ”Bli med meg, så skal jeg vise deg veien.” Kjære deg, sykepleier, om du leser dette, vit at din måte å opptre på betydde enormt for meg den dagen. Plutselig kjente jeg meg overrislet av den varmen jeg ventet å finne på innsiden av Radiumhospitalet.” Jeg vil si – helsepersonell, les og lær!
Utover i boken lar Grøholdt Døden komme til orde i korte avsnitt. Døden betrakter henne og reflekterer over forholdet mellom dem, og hvordan det utvikler seg etter som sykdommen utvikler seg. Jeg likte disse avsnittene spesielt godt, og de kan gjerne leses for seg. De handler om å erkjenne livets begrensing, om døden som vi alle skal møte. Det er den tiden vi får til rådighet som er så ulikt fordelt.
Grøholdt innfører et nytt begrep – overlevere, dvs. folk som ikke lenger er syke, men heller ikke helt friske. Folk som lever med vedvarende ettervirkninger av sykdom, ”stumme plager”. Om dette temaet vant Grøholdt en kronikkonkurranse i Aftenposten.
Berørt er, tross det alvorlige teamet, en vakker bok. Den gir innsikt og forståelse. En bok jeg trygt anbefaler alle – ikke bare syke, overlevere, pårørende og helsepersonell.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
ElinBe
Øyvind NeeraasSitater fra dette verket
Tanken på at jeg aldri skulle bli ordentlig frisk igjen, var tung å ta inn over seg. Jeg hadde vært en akutthelt som hadde overlevd lynnedslag og kreft flere ganger. Nå var jeg en hverdagssliter. En som du ikke kunne se feile noe, men som var plaget og arbeidsufør. En som måtte gi slipp på håpet som alltid hadde ligget der, i løpet av årene med kreft - at jeg skulle bli frisk igjen. Jeg var ikke syk lenger, men heller ikke helt frisk. Det kom jeg aldri til å bli.
I et glimt så hun meg, og vi gikk nedover gaten sammen, før kontakten igjen ble brutt. Eller – se meg kan jo ingen – heller ane meg, anerkjenne meg. Forsone seg med at jeg, Døden, er der, alltid og overalt, like selvfølgelig som de tar Livets gave for gitt. Men gode førsteinntrykk har aldri vært min sterke side.
Nå etterpå var alt helt annerledes. Jeg hadde fått kreft. Jeg, Mette, hadde fått kreft. Verden så lik ut, men kjentes ut som en annen tilværelse. Før var jeg udødelig, nå hadde Døden kommet opp på siden av meg og vandret sammen med meg nedover gaten.
Hun vet at vi skal møtes igjen. Det er Livets pris at det en gang tar slutt. Livets verdi bestemmer hun selv gjennom å gi det mening.
Jeg burde kanskje vært galant og latt henne få det siste ordet, men det går så helt på tvers av min natur. Jeg får alltid det siste ordet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
