Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka ser på hvordan barn i Norge opplevde den andre verdenskrigen, hvordan de forholdt seg til de tyske soldatene, hvordan det var på skolen, hvordan det var for de som opplevde at foreldrene ble arrestert og for de som var barn av NS-foreldre. Har oversikt over barn som mistet livet. Med litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Hvordan opplevde barna i Norge de fem krigsårene? En del ble direkte berørt av krigshandlinger og terror, og noen mistet livet. Mange opplevde at far ble arrestert eller "tatt", og kanskje satt i fengsel eller leir. Hva betydde dét for et barnesinn? Tyske soldater var overalt og kunne ofte friste med "bonbons", godteri. Hvordan skulle man forholde seg til dem? Og på skolen . hvordan artet livet seg der? Hva med barna som hørte til familier som stod på "den andre" siden?
Når det snakkes om barn og krig, er det gjerne tragedier og triste skjebner som kommer i forgrunnen. Dette er også med i denne boken, men det har ikke vært hovedsiktemålet. De aller fleste barn i Norge hadde en trygg oppvekst, selv under okkupasjonen.
De blir bare ikke nevnt av historikere og forfattere flest. Her har Berit Nøkleby og Guri Hjeltnes gjort et nybrottsarbeid.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788203222061
EAN 9788203222061
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål
Sider 272
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Et ytterst viktig dokument om forskjellige barn under krigen. Skjebner: Tyskerbarn med norsk mor og tysk far, møtt med fiendeblikk lenge etter krigen. Selv barna (selv om samtiden måtte si): Barna var vel uskyldige! Tragedien: Jødiske barn = deportasjon, et uhyggens kapittel i boken og i historien! Barn med en far (eller en mor (sjeldnere) som ble fengslet av tyskerne for motstand mot regimet på forskjellige nivåer. "Mor, hva er et fengsel?". Sårt til tårer....Og: Barn som via sine foreldre ble tvunget (eller hjernevasket) til å tilslutte seg en passende (etter alder og kjønn) Naziorganisasjon, helst med uniform. Barn i tiårsalderen som tilber solkorset og står med høyre hånd løftet og sier heil (uten å vite hva de er med på ! (?). "Vanlige barn"/skole og fritid, Helse på rasjoneringskort, redsel, mobbing, Hør: 37 barn under 18 år ble drept under felttogene i Norge 9/10 april 1940. Også: 63 barn ble drept av miner og granater, 124 barn ble drept av alliertes bombing! Og skammens tårer: 82 norske barn ble gasset i hjel i Auschwitz. De var jøder, det var deres forbrytelse. Skammen? er at det var vanlig norsk politi som hentet dem og "arresterte dem" (arrestere barn?). Og som i ettertid er blitt helt klart:Det norske plotiet visste om dette tre dager før "razziaen" og kunne ha advart og dermed høyst sannsynlig reddet
reddet dem."(Men kunne de det? Redselen for å bli avslørt var kanskje årsak? Lett være etterpåklok?) Hele boken er rystende og til å gråte over. Men den er og blir -etter min mening- et uhyre viktig dokument.av vår historie. "
PS: Jeg var ikke barn under krigen. Dvs. jeg var jo på en måte det, f. sommeren 1944. Men jeg var i aller høyeste grad et etterkrigsbarn: Mobbingen av barn fortsatte etter krigen til langt opp til skolealder og videre. I skolegården kunne jeg høre: Din helvetes jøde, (visste de hva de ropte? I så fall hvem hadde lært dem det? Tyskerunge, moren din er et ludder! (Hva er et ludder? Lærer?..........Naziunge, Nazijævel.......(Dette var i "småskolen)..... Og jeg kommer hjem til en skolekamerat og på radioapparatet sto et bilde av en mann i tysk uniform: Hans far!( som han var synlig stolt av). Og så vider og så videre...
Vi må lære oss å glemme, sies det....Men kan vi det ?