Alle kan drepe
kriminalroman
av Jørgen Brekke (forfatter).
Juritzen forlag 2018 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Sjette bok i Odd Singsaker-serien.
Sommeren 1992: Fem studenter knytter et helt spesielt bånd under en sommerjobb i idylliske Norrtälje. Selma spår at en av dem vil ende opp som morder. Er det en lek, eller mener hun alvor?
Sensommer 2014: En avdanket forfatter får en plutselig bestselger med kriminalromanen Alle kan drepe. Et drapsoffer blir funnet uten øyne i sitt hjem i Trondheim.
Førstebetjent Odd Singsaker får nye utfordringer på hjemmebane, og slites mellom familielivet og en dramatisk etterforskning.
ALLE KAN DREPE er en oppslukende psykologisk thriller og en intrikat krimgåte. Det er også en roman som utforsker krimsjangerens muligheter.
Bokdetaljer
Forlag Juritzen forlag
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788233800543
EAN 9788233800543
Serie Odd Singsaker (6)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt tid 1990-1999 2010-2019
Språk Bokmål
Sider 362
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 21 27 12 1 1Bokomtaler
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Imponerende
Denne boka skiller seg fra andre krimbøker. Den kan leses som en metakommentar om bokfolket i Norge, men er samtidig snedig koblet sammen om en tett kriminalfortelling. For oss som har fulgt Singsaker en stund er det morsomt at han nå har fått en ny familie, selv om han kanskje ikke er den som har den nye babyen aller mest i fokus. Han ramler over en ny drapsgåte som nybakt far da en professor blir funnet drept hjemme hos seg selv, og han klarer ikke å la være å etterforske. Fortellingen er vevd sammen med en gammel historie fra Sverige som har tilknytnig til personer i dag. Historien hopper mellom nåtid i Trondheim og Sverige i 1992. Dette gjør det vedlig spennende å lese. Det merkes at Brekke jobber mye med språket. Handlingen fra Sverige er i dagbokform, og er skrevet på en helt annen måte enn resten av boka, det er liksom en helt annet tempo og talemåte i dagboken. Selmas stemme fra dagboka framtrer for meg som troverdig, selv om hun selvsagt er ganske sprø. Som vanlig er løsningen på gåten veldig intrikat snekret sammen. Jeg har lest at Brekke fletter inn sitater fra andre bøker i sine egne historier, men det har jeg ikke klart å finne, noen som har? Dette er en ganske ambisiøs bok som strekker seg utover det å bare være en krimroman.
Singsaker er tilbake; nå som nybakt far i en alder av seksti. Egentlig skal han ha fri, men når en mann blir funnet drept uten øyne, klarer han ikke å holde seg unna.
Samtidig som den pågående etterforskningen, fortelles en historie om fem studenter med sommerjobb i Norrtälje i 1992. Selma påstår at en av disse kommer til å ende som morder. Er hun sannspådd, eller leker hun bare?
Innblandet i det hele er også en ny krimbok, som utgis av en forfatter som vanligvis skriver ganske smal litteratur. Hvordan henger alt dette sammen?
I tammeste laget, dessverre. Historien fra Sverige var dørgende kjedelig. For lite Singsaker rett og slett!
Eg liker godt bøkene til Jørgen Brekke, dei fleste av dei eg har lest handlar om politietterforskaren Odd Singsaker. Det gjer denne boka også. Brekke har vist ein del variasjon i måtane han bygger opp historiene sine på, og han har tilegna seg eit godt handlag med å stykke opp parallelle forteljingar slik at plottet gradvis blir klarare for lesaren.
I denne boka gjer han eit grep han berre så vidt har tøtsja borti i eit par av dei andre bøkene, heile boka kan nemleg lesast som ein kommentar til kriminallitteratur som genre, eller ein metaroman om ein vil kalle den for det. Sentralt i boka er forfattaren Anthon Bruun som har gjeve ut boka «Alle kan drepe». Merkeleg nok så får Singsaker ei drapssak i fanget under eit bokbad med denne forfattaren. Er det tilfeldig at drapsofferet, som er litteraturforskat, er skoten med ein Nagant-pistol, same type pistol som den i Riverton-prisen?
Og så har vi denne gjengen med ungdomar som er på sommarjobb i Sverige i 1992 då, kva har dei med saka å gjere? Den smårare Selma, som fleire av gutane svermar for, tek i alle fall til orde for at nokon av dei andre i gjengen kjem til å take livet av henne i løpet av sommaren. For det er nemlig slik at alle kan drepe. Høyrest det kjent ut?
Undervegs i lesinga fekk eg kjensla av at det har gått litt for fort i svingane for Brekke denne gangen. Ideen med å skrive ein krimhistorie som er ein kommentar til krimlitteratur er god, og boka skårar bra med plusspoeng på dette. Men sjølve krimforteljinga tykte eg var litt for lettvint. Hadde forfattaren det så travelt med å kose seg i metaroman-bobla at han gløymde av å tenke ut ei meir intrikat historie? Ja ja, det kan i såfall vere eit teikn på at har spart på eit ordentleg godt plott til neste bok. For det kjem vel fleire bøker om Singsaker? Det vonar i alle fall denne lesaren.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Jostein Røyset siterer Alle kan drepe av Jørgen Brekke (side 58)
21:11, 6. april 2018 Ingen har det som favoritt.
Singsaker gikk bort til bokhyllen. Han oppfattet det som en brukbar måte å bli kjent med folk på, å titte på bøkene deres. Folk flest hadde ikke noe imot det, de forsto kanskje ikke hvor avslørende en bokhylle kunne være.
Ann Christin siterer Alle kan drepe av Jørgen Brekke (side 132)
23:44, 24. mars 2018 Ingen har det som favoritt.
Nina Finne var gråere i håret enn alderen på 46 år tilsa. Trekkene var maskuline. At hun var levende, var ikke åpenbart ut fra hudfargen.
Jostein Røyset siterer Alle kan drepe av Jørgen Brekke (side 150)
21:04, 6. april 2018 Ingen har det som favoritt.
Her var det litteratur for den kresne leseren: noen klassikere på fransk og engelsk, til og med Horats på latin. Overraskende nok fant Singsaker også et par krimbøker klemt inne blandt tunggodset: Fyllik av Jo Nesbø, Kongen befaler av Kurt Østergaard, samt en gammel, lokal bok Singsaker faktisk hadde lest: Kim Småges klassiker Neontårer.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Saknar ein funksjon på bokelskere der ein kan markere når ein anskaffa seg dei enkelte bøkene. Lagar derfor eigne lister fom 2018 for å bøte på dette.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
