Mye action i verdensrommet ...

Amy er en vakker tenåringsjente med rødt hår, grønne øyne og hun er nedfrosset. (Ja, du leste riktig). Hun er nedfrosset på romskipet Godspeed. Hun og foreldrene hennes er nedfrosset i hver sin boks, hvor de skal "sove" i 300 år til de kommer til deres nye "hjem". Men Amy blir vekket før de ankommer den nye "hjemmebasen". På romskipet Godspeed, føler hun seg isolert og alene med tanke på at foreldrene hennes fremdeles er nedfrosset og andre som ble nedfrosset i hver sin boks samtidg som dem. Men likevel er ikke Amy bokstavelig talt alene. Hun er i selskap på romskipet med mange andre hun ikke kjenner. Og hun føler seg temmelig utenfor. Grunnen er at hun er meget forskjellig fra dem som er våkne ombord. Hun er ung, (16-17 år), har rødt hår, og grønne øyne, mens de andre ser veldig nøytrale og utrolig like ut. De har aldri sett noen som henne før og legger heller ikke skjul på det.

Hun blir kjent med Elder, en fyr som skal ta over romskipet når den tid kommer, men foreløpig er det Eldest som holder kursen. Elder blir snart Eldest (han er på en måte hans lærling), men innen den tid må han gjøre seg fortjent til rollen noe som ikke er helt enkelt siden han lett kommer på kant med Eldest. De er like sta og har sine meninger begge to. Samtidig er det mye ansvar med tanke på hvor mange det er om bord. Og det er heller ikke lett for Amy å få vite at hun aldri kan bli nedfrosset igjen og våkne sammen med foreldrene sine, fordi det kan ta livet av henne. Hun må prøve å gjøre sitt beste å tilpasse seg på denne spesielle turen som tar mange år. Men på kort tid merker hun at ikke alt er som det skal være ombord i romskipet. Det er mye hemmelighetskremmeri. Hva er det som foregår, og hvem kan hun stole på?

Det er vel ikke bøker fra science-fiction sjangeren jeg leser mest av, men Across the Universe er heller ikke den første. Jeg husker bare ikke sist gang jeg leste science-fiction, så det er en sjanger jeg leser meget lite av. Har aldri vært helt fan og alltid vært litt skeptisk til den type lesestoff. Aner ikke hvorfor. Muligens er jeg litt redd for at bøkene inneholder den ene lange avklaringen etter den andre om hvordan romskipet fungerer og slike ting, for det er jeg ikke så interessert i, men heldigvis har jeg ikke kommet ut for slike bøker ennå. Så sånn sett var Across the Universe grei. Noen teknologiske forklaringer var det selvsagt, men heldigvis ikke skremmende mye.

Across the Universe har jeg hørt mye om på youtube og av amerikanske bokbloggere. Har vært nysgjerrig på den de siste to årene, men var litt usikker på om det var min type bok. Ikke bare på grunn av at det var science - fiction, men jeg er litt lei av at nesten alle ungdomsbøker med en dose fantasy, må ha en kjærlighetshistorie på lur. Det begynner for min del å bli litt oppbrukt, men likevel var jeg nysgjerrig nok på hele konseptet generelt for å lese boka.

Selv om Across the Universe var litt treg i begynnelsen tok den seg opp etter hvert og selv om jeg irriterte meg over Beth Revis barnslige skrivemåte, syntes jeg konseptet var spennende og interessant nok til å lese videre likevel. Det var flere aspekter i boka som jeg ville vite mer om og måtte få vite fortsettelsen på. Spennende persongalleri var det også. Så jeg er interessert i å lese bok to i trilogien; A million suns.