Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Et uvanlig brødrepar, Villiam og Georg, har bak seg en trygg oppvekst på Lysholmen. Vi møter dem på terskelen til et selvopptatt og turbulent tiår der de blir konfrontert med verdens dårskap - og med hverandre. Men hvor vanlige er de to, og hvor trygg var oppveksten? En fortelling om kjærlighet og hat, om kollektiv-fester og demonstrasjonstog og om onkel Harry, som de søker nødhavn hos når det stormer. Under den sorgmuntre overflaten ligger alvor og bitende ironi.
Omtale fra forlaget
Et uvanlig brødrepar, Villiam og Georg, har bak seg en trygg oppvekst på Lysholmen. Vi møter dem på terskelen til et selvopptatt og turbulent tiår der de blir konfrontert med verdens dårskap - og med hverandre. Men hvor vanlige er de to, og hvor trygg var oppveksten? En fortelling om kjærlighet og hat, om kollektiv-fester og demonstrasjonstog og om onkel Harry, som de søker nødhavn hos når det stormer. Under den sorgmuntre overflaten ligger alvor og bitende ironi.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 1992
Format Innbundet
ISBN13 9788210035050
EAN 9788210035050
Serie Tidens maxiutgave
Språk Bokmål
Sider 235
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Så vidt jeg husker, og det kan godt hende jeg husker feil, jeg var jo bare 14 år på den tida, så var ikke virkelighetslitteratur et begrep i den norske boksamtalen i 1990. I dag hadde nok VLLs romandebut blitt sendt gjennom den kverna. Det handler tross alt om Villiam, som er født i 1960, som har en yngre og litt plagsom bror, Georg. VLL er født i 1960 og har en bror som heter Gaute. Dedikasjon i begynnelsen av boka: "Til Gaute, med kjærlighet". Disse sammentreffene KAN jo være helt tilfeldige.
Nok om det, denne fine romanen handler om forholdet mellom brødrene, som vokser opp i Oslo (tror jeg, det er få stedsmarkører i boka), som barn av et 68'er-par som strever med sitt. De har også en kjær onkel.
Jeg husker boka som voldsom og medrivende da jeg leste den som 19-åring. Som 47-åring opplevdes den som en velskrevet, fin historie som mangler litt tyngde for å gjøre det helt store inntrykket. Okei, brødrene slåss og krangler og foreldrene skiller seg, men jeg fikk aldri følelsen av at Georg eller Villiam var på virkelig tynn is.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDamen som åpnet så mistenksomt på meg, hun var grå og skrukkete og hadde et tynt lag pudder i ansiktet, som om noen hadde glemt å tørke støv av henne.