Det er ikke ofte en bok hugger tak i meg fra første setning, men det gjorde denne! Christines fullstendige forvirring idet hun våkner og ikke vet hvor hun er, hvordan hun havnet der, eller hvem mannen er som ligger ved siden av henne er overbevisende skildret. Sjokket hennes da hun oppdager at hun ikke er i tyveårene som hun selv tror, men snarere i den siste halvdelen av førtiårene er like troverdig. Hennes forsøk på å sy sammen en forklaring på hvem hun her, hva som har skjedd henne og hvordan hun skal forholde seg til verden er allerede så spennende at intrigen som gradvis åpenbares nesten er overflødig. En lavmælt uhygge gjør historien ulidelig spennende selv om den fortelles uten store fakter eller voldsom ytre dramatikk. Christines fullstendige mangel på kontinuitet gjør at vi som lesere følger hennes fortvilede forsøk på å skape mening, og aldri kan være trygg på om noe av det vi blir fortalt virkelig stemmer. En svært original vri, dyktig gjennomført!