Husker jeg leste denne boken som barn/ungdom, det som gjorde mest inntrykk på meg da var hunden med den giftige nålen sin. Nå ved en gjennomlesning som voksen er det andre ting som fester seg.

Historien i seg selv er fantastisk og jeg må si - i 2013 - temmelig fremsynt. Det forfatteren beskriver om utflatingen av samfunnet og virkelig kunnskap er temmelig fremtredende i dag. Jeg synes denne passasjen er dekkende: "Tidskriftene ble en hyggelig blanding av vanilje og sagovelling. Bøker, sa de fordømte snobbete kritikerne, var oppvaskvann. Intet under at bøker ikke solgte langre, sa kritikerne. Men ublikum som visste hva det ville ha, lot tegneseriene overleve. Og selvfølgelig tredimensjonale sex-blader". Det sies også i boken at dette ikke er spesifikt for bøker: "Det er ikke bøker De trenger, det er noen av de tingene som engang var i bøker. De samme tingene kunne vært i ´stuefamiliene´ i dag. Den samme uendelighet av detaljer og vevissthet kunne bli projisert gjennom radioene, televiserne, men det vlir de ikke. Nei, nei, det ikke bøkene De ser etter i det hele tatt!". Mye av dette beskriver det jeg opplever i dag i aviser, ukeblader, bøker, filmer, tv-serier. Kanskje fordi verden er blitt så kompleks at det å se hva som er feil og riktig ikke er så enkelt lengre?

Slik sett er boken "ekste scifi". Ulempen er språket, selve litteraturen. Det er ikke skrevet slik at jeg tror på det. Jeg føler ikke med Montag.