2014
Omtale fra forlaget
Det handler om fortvilelse som brøles utover fjorden og sukk som bæres med vinden. Om førti operasjonsarr på overkroppen til en tolv år gammel gutt.
Så blir Adrian frisk. Etter å ha vært syk hele livet kan han plutselig spise, løpe, gå på skolen og gjøre alt det andre barn gjør. Han blir frisk etter å ha blitt bedt for.
Marian Nygård forteller om livet med en alvorlig syk gutt. Om møter med helsevesen og sosialordninger, om familieliv, gleder og bekymringer, om framgang og tilbakeslag. Og midt i alt, troen på en Gud som ser oss og vil berøre livene våre.
Forlag Luther
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788253147611
EAN 9788253147611
Språk Bokmål
Sider 164
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har jo et godt liv handler om Adrian, og er skrevet av moren hans, Marian Nygård. Jeg har møtt henne og hørt henne fortelle Adrians historie, samtidig har jeg også sett en film av da han lærte å sykle.
Adrian tåler ikke mat. Fra han var helt liten var det klart at noe var fryktelig galt. Han skrek hele natten og hadde det tydelig vondt. Denne boken følger Adrian og foreldrene gjennom de årene Adrian var syk, de forteller om en gutt som ikke kan være med på det som er vanlig for et barn. Han må sitte i rullestol, leve på sondemat og ha assistenter som kan være hos ham om natten. Men en dag drar hele familien på ferie til USA og der besøker de en menighet de har hørt om tidligere. De drar ikke dit for at Adrian skal bli frisk, men det er det som skjer. En dag kan bare Adrian spise.
Dette er en meget sterk bok med en meget sterk historie. Den handler om hvordan det er å ha et handikappet barn, om Adrians utfordringer og foreldrenes fortvilelse. Men den handler også om et mirakel og om en helt vanlig gutt som kunne begynne på skolen, litt senere enn andre barn.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFra tid til annen møter man store og små ting som man vet kommer til å forandre livet.
Det er utrolig hvor raskt man kan venne seg til ekstremsituasjoner hvis man må. Vi merket at Adrian hadde det godt, og da ble alt annet uten betydning. Det at vi hadde bundet opp store deler av døgnet i pleie og tilsyn, ble uvesentlig.
Det er mange måter å brette opp ermene på, mange anledninger til å bli skitten på hendene. De færreste orker å leve slik over tid. Enda færre velger å gjøre det for å være til velsignelse for noen andre. Vi elsket dem. Simpelthen elsket dem.De beriket livet vårt.
Vi ble enige om at den virkelige prøven på den sterkestes rett er hvor vidt man evner å legge til rette for de menneskene i samfunnet som trenger hjelp, og hvor fattig dette samfunnet ville ha vært uten mennesker som tilførte orginalitet og et annerledes perspektiv.
Vi lærte noe om at ondskap og uvitenhet tidvis holder følge. De er stadig på jakt etter oppmerksomhet og bryr seg sjelden om hvem som rammes.