Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Med utgangspunkt i en traumatisk historietime på Drammen Gymnas i 1989 – læreren bruker psykisk terror for å holde klassen i sjakk – følger vi en av elevene, hans merkelige reise gjennom de neste tjue årene, hans forhold til kvinner, politikk og yrkesliv. Klasserommet som sted og tilstand utgjør selve kjernen i en romankomposisjon der ytre hendelser i samtiden og fortellerens egen historie veves sammen.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788202310202
EAN 9788202310202
Serie Globus. Akilles. Mitt liv var et hett bibliotek (1)
Omtalt tid 1980-1989 1990-1999 2000-2009
Språk Bokmål
Sider 204
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den andre boken jeg leste (april 2013) av forfatteren. Det jeg liker spesielt med forfatterens bøker er humoren. Et blogginnlegg med sitat fra romanen
Hvordan en ung mann som meg med vitende og vilje (og glede! Gleden over å ha et arbeid!) gikk til fabrikken klokka sju om morgenen, jobbet til klokka fem om ettermiddagen, og deretter gikk hjem (gikk, ikke kjørte bil, det var praktisk talt ingen som hadde bil i 1945), og ikke hjem til noen stor bolig eller romslig leilighet, men til en toroms, eller andreetasjen i et lite hus med skråtak, der kone og barn ventet, med babyklær hengende fra snorer på kryss og tvers, og etter en enkel middag: ut og jobbe med hendene, enten i hagen, eller å snekre en garasje, eller rett og slett bygge sitt eget hus et annet sted (siden de fleste bare var leietakere i starten), langt utenfor byen, eller å hjelpe andre i samme ærend, i god dugnadsånd, og all nøden, i ulike graderinger selvfølgelig, alt er relativt, ja vel, men mangelen på kjøtt, mangelen på sukker, slikkerier, sigaretter, alle disse tingene som vi i dag har i overflod i Norge, den gang var det nesten fraværende, man hadde ikke tv. Man arbeidet. Man var nøysom, ikke fordi dette var et vel ansett karaktertrekk å kultivere, men fordi man ikke hadde noe valg. Det var reell fattigdom. Lange, monotone arbeidsdager på fabrikken, der man ikke realiserte seg selv, der man ikke var evig ungdom, tvert i mot, det repetitive mekaniske og harde arbeidet sleit ned kroppene, bøyde folks knær og nakker, fabrikkstanken satte seg i huden og gjorde håret grått. Det fylte meg med skam å lese om denne tida. Fordi mitt eget liv fortonte seg så uendelig målløst i forhold. Her satt jeg på lesesalen og døste bort dagene over bøker, eller gikk og slengte i gatene i Oslo, uten helt å vite hva jeg skulle bli, i en alder av tjueto, og ennå ikke vite, eller hva verre er; ennå ikke ha lyst til noe.