Hitlers norske budbringere

av (forfatter).

Aschehoug 2012 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.57 (7 terningkast.)

22 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Åge Jakobsens eksemplar av Hitlers norske budbringere

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

2 verdenskrig

Lesedato

2014

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

"Hitlers norske budbringere" er den hittil ukjente historien om noen av de nærmere 50 nordmennene som vervet seg til Adolf Hitlers propagandahær som krigskorrespondenter på Østfronten under annen verdenskrig. De norske SS-reporterne var ikke vanlige journalister, men måtte verve seg som soldater for å kunne skrive fra fronten. Krigsreporterne formidlet jødehat og hets mot alle som ikke var nordmenn eller germanere. De bidro derfor også til nazifiseringen av norsk presse. Det brutale og hatefulle språket deres i artikler fra Østfronten, i aviser som Aftenposten og Fritt Folk, skulle mane andre til kamp mot kommunister og jøder.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788203293580

EAN 9788203293580

Omtalt tid 1939-1945

Omtalt sted Norge

Språk Bokmål

Sider 191

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 5 1 1 0 0

Bokomtaler

Dette er en meget velskrevet bok og jeg fant den meget lærerik. Jeg må si at disse krigskorrespondentene som nevnes i denne boken rystet meg med det hatefulle språket og menneskesyn som de brukte i sine artikler. Jeg tok noen oppslag i Aftenpostens arkiver og må si at Bjørn Westlie har gjort en god jobb i å få frem denne siden av krigen også.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Westlies bok fortjener oppmerksomhet. Den er lettlest og informativ. Synd at ikke forlaget har spandert et register bak i boken – det er en merkbar mangel. Synd også at det ikke er noen bilder av personene som omtales.

Interessant å lese om Aftenpostens rolle som tysk talerør. Og selveste Derrick er omtalt! Westlie forteller at den mest kjente av de tyske krigsreporterne, Herbert Reinecker, som var aktiv i Ardenner-offensiven i januar 1945, stod på trykk i Fritt Folk - og etter krigen skrev 281 episoder av «Derrick»! På side 131 får vi vite at Reinecker i 1989 skrev manus til den planlagt siste episoden av «Derrick» - med Auschwitz som tema. Men Horst Tappert (som spilte Derrick) nektet å være med da han hørte hva episoden skulle handle om. Han drev med underholdning, ikke politikk, sa han, og episoden ble dermed aldri spilt inn. – Vel, siden har vi jo fått høre om Tapperts egen fortid ved fronten.

Bedre korrektur hadde vært ønskelig. På side 141 står samme setningen to ganger, og på side 35 presenteres vi for et rart regnestykke: Ulf Breien «ble født i 1919», står det, «og i 1935, før han var 15 år gammel…». Om Breien var født i 1919, ville han fylt 15 år i løpet av 1934, og kunne ikke unngått å være 15 år i 1935. En fillefeil, javel, men da er det desto rarere at den ikke er blitt oppdaget, og det får også leseren til å lure på hvilke andre «fillefeil» det finnes rundt om i teksten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

De norske SS - krigsreportenes språk var tilpasset formålet med den tyske invasjonen av Sovjetunionen og landene i øst. Fienden og befolkningen ble fremstilt i et dårlig lys samtidig som bolsjevismen og jødedommen ble gjort til syndebukker for alt som var galt. Det som dominerte de norske krigsreporternes artikler og reportasjer, var nasjonalistisk heltedyrking av norske soldater - og nedrakking av befolkningen og fiendtlige soldater der Hitlers styrker rykket frem. Jødehatet forsterker den samme grunntanken og er en viktig del av det språklige repertoaret. Kombinasjonen av "bolsjevikisk" og "jødisk" er noe som ofte går igjen i artiklene. Språket skulle bidra til å gjøre motstanderne spilte menneskelige som mulig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nasjonal Samling ville ikke bare utvikle en ny type journalister, men også utvikle språket. Den nyordningen NS presset på pressen, innebar visse forsøk på et slags "nyspråk" der ordene, ja selv ordet "propaganda", måtte få en annen betydning. I et av direktivene fra 1944 fra Pressedirektoratet ble det gikk beskjed om at propaganda ikke var propaganda:

Avsnitt b) Ordet "propaganda" blir ofte brukt i gale betydninger. Det innskjerpes derfor at ordet bare skal brukes om "sann opplysning", mens våre motstanderes virksomhet skal benevnes "agitasjon", "hissekampanje", "løgnmeldinger" og lignende. Ordet "løgnpropaganda" inneholder en selvmotsigelse og skal derfor ikke brukes.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ofoten Folkeblad formidlet eksempelvis sitt inntrykk av sovjetiske fanger som ankom Norge, på følgende måte: "Hva man her så har intet å gjøre med europeisk kultur og rase. Hele det sløvete bolsjevikiske syn på livet sto å lese i deres ansikter."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Den 2.august 1943 kom den norske forfatteren og krigsreporteren Karl Holter med en artikkel i Fritt Folk med(...)tittelen Jødenes krig.(...)Holter hevdet i Jødenes krig at jødene hadde fått stor makt i Tyskland på grunn av sin "evne til å åle seg frem til nøkkelstillinger", at "intet dannet menneske er i dag i tvil" om at det "er jødenes penger som finansierte bolsjevikenes revolt", og at jødenes penger også "sto bak den amerikanske frihetskamp".
"Denne krig er jødenes. De hadde frembrakt den, de tjener på den og ser med skadefryd at andre folkeslag ofrer liv og blod på slagmarkene. Den som i dag ikke erkjenner jødenes farlighet, han hadde fortjent å gå til grunne."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Aftenposten ble et propagandaorgan og "en servil, protysk avis som kjempet aktivt for Tysklands sak", hevder Camilla Wernersen, som har studert Aftenpostens forhold til pressedirektivene. Aftenposten ga i stor grad, og oftere enn de andre avisene, spalteplass til saker om "den nye tid" med positive overskrifter og tyskvennlig innhold. Avisen trykket ofte propagandamateriale ut over det som var beordret gjennom direktiver.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Riksadvokatens aviskomité av 1945 konkluderte med at Aftenpostens NS-propaganda og tyskvennlige politikk avgjort hadde vært mer skadelig enn Fritt Folks, ettersom den «fremtrådte under falsk etikett». Riksadvokatens aviskomité hevdet at Aftenposten «har hatt en meget skadelig innflytelse på den offentlige mening».(…) Men Erstatningsdirektoratet var ikke villig til å følge Riksadvokatens aviskomité på alle punkter. Aftenposten gikk med anslagsvis 3,5 millioner i overskudd i krigsårene.(…)Til tross for dette ble kun 100 000 kroner inndratt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Både Hitler og Goebbels forsto at uten propaganda kan ingen kriger vinnes.(...)Tyske krigskorrespondenter måtte verve seg som soldater før de fikk bli reportere. Soldat-eden de måtte avlegge, skulle garantere og forsikre at de rapporterte som det var forventet av dem.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Året etter at polforskeren Adolf Hoel overtok som ny rektor ved universitetet i Oslo i 1941, foreslo han at professor Eyvind Mehle burde få et professorat i pressevitenskap. Mehle hadde(…)etter 1940 vært med på å omdanne NRK i nazistisk og progermansk retning.(…)Forutsetningen for at det skulle skje, var at det fantes et Institutt for pressevitenskap.(…)Men svært lite var på plass, og instituttet så seg ikke i stand til å ta imot studenter før 15.januar 1945.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket