Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
«Å skrive» er tittelteksten i en av de siste bøkene til Marguerite Duras (1914-1996) (Écrire, 1993). I denne høyst personlige teksten reflekterer Duras rundt sin egen skriving. Hun forteller blant annet om huset i Neauphle og stranden i Trouville, steder som hadde stor betydning for bøkene hennes. Hun forteller om «visse vaner», om å aldri ha løyet i en bok, og om behovet for å være alene. Det handler i stor grad om ensomhet - en ensomhet som var helt nødvendig for å kunne skrive de bøkene hun ville skrive.
Boken er oversatt og med etterord av Silje Aa. Fagerlund.
Forlag TransFe:r
Utgivelsesår 2014
Format Heftet
ISBN13 9788292635032
EAN 9788292635032
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Marguerite Duras
Språk Bokmål
Sider 58
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En kort, men fint skrevet, bok om hvordan Duras opplevde skriveprosessen, spesielt i forhold til sine tidligste romaner.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketÅ skrive er også å ikke snakke. Det er å være taus. Det er å skrike uten lyd.
For den som skriver må det alltid være en avstand til andre. En ensomhet. Det er forfatterens ensomhet, skriftens ensomhet
Å aldri gråte er å ikke leve.
Det er i et hus man er alene. Ikke utenfor det, men inne i det.
Skriving er det ukjente. Før man skriver vet man ingenting om det man kommer til å skrive. Og det er man fullstendig klar over.
Jeg vet ikke hva en bok er. Det er det ingen som vet. Men man vet det når det er en bok. Og når det ikke er noe der, vet man det på samme måte som man vet at man eksisterer, og ennå ikke er død.
Man finner ikke ensomheten, man skaper den. Ensomheten skaper man selv. Jeg har skapt den. Fordi jeg bestemte at det var der jeg skulle være alene, at jeg skulle være alene for å skrive bøker. Det var slik det gikk til. Jeg var alene i dette huset. Jeg stengte meg inne - jeg var selvfølgelig redd også. Og så elsket jeg det. Huset ble et skrivingens hus. Bøkene mine ble til i dette huset. I dette lyset også, fra hagen. Lyset som kastes tilbake fra dammen. Det har tatt meg tyve år å skrive det jeg nettopp sa nå.
For den som skriver må det alltid være en avstand til andre. En ensomhet. Det er forfatterens ensomhet, skriftens ensomhet. For å kunne begynne spør man seg hva denne stillheten rundt en er.
Å befinne seg i et hull, på bunnen av et hull, i en nesten total ensomhet, og oppdage at det kun er skrivingen som kan redde en.
En åpen bok, det er også natten.
"Alle" lager julekalender. På Sølvberget plukket vi 2015 ut korte bøker og filmer - kortere enn 150 sider eller 90 minutter spilletid for filmene. (Folk har det for travelt til å lese mursteiner før jul, var tanken vår). Denne listen inneholder bøkene vi valgte ut.
Gode innganger til fransk litteratur, ifølge Sølvbergets Yngve B. Anda og NRKs Jostein Gjertsen. (Podcast fra Sølvberget)