Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Carl Lumholtz (1851-1922) var Norges eneste tropeoppdager, verdensberømt i samtiden for sine ekspedisjoner til Australia, Mexico og Borneo. Han ble overøst med æresbevisninger og ordener og nevnt i samme åndedrag som Nansen og Amundsen, Stanley og Livingstone. Ekspedisjonene nedfelte seg i fire store bokverk og flere enorme samlinger, som i dag befinner seg på museer i inn- og utland. Det dreier seg om knokler og hodeskaller, preparerte dyr og et femsifret antall gjenstander han samlet inn fra urfolkene han levde sammen med i årevis av gangen.
Fra Lumholtz' hjemsted på Lillehammer følger Morten A. Strøksnes i oppdagerens fotspor ut i verden, til fjerne regnskoger, ørkener og fjellmassiver. Reisene kombineres med et omfattende pionerarbeid i norske og utenlandske arkiver, ikke minst i USA, som var Lumholtz' base i tretti år.
Den verdenen Lumholtz ble født inn i, framstår som ganske fremmed. I løpet av hans levetid ble imidlertid verden moderne. I dette spennet mellom det ukjente og det velkjente har Strøksnes boltret seg i et usedvanlig rikt materiale. Slik avdekker han ikke bare Lumholtz' liv og samtid i all dens prakt, villskap og voldelighet; han bruker også Lumholtz' tid som et mørkt speil for vår egen tid - og alle dens kriser.
Om Lumholtz levde et oppsiktsvekkende interessant liv, er hans historie aldri blitt fortalt, før nå. "Lumholtz' gjenferd" er et omfangsrikt, ambisiøst og unikt verk, illustrert med fotografier og kart.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788249525676
EAN 9788249525676
Omtalt tid 1900-1945 1850-1899
Omtalt person Carl Lumholtz
Språk Bokmål
Sider 814
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Koblingen mellom oppdagere av Lumholtz’ type og kolonialismen er noen ganger litt vag og abstrakt. Her var den konkret og direkte. Kolonialismen dreide seg om å kontrollere land, handelsruter og råvarer, og det ble bygget opp apparater for etterretning, med spesiell vekt på mulighet for erobring og utnyttelse. For å kunne underlegge seg et område trengte man oppdatert lokalkunnskap. Side om side med imperiebyggingen ble det derfor bygget opp kunnskapsimperier av forskjellige type eksperter som skulle kartlegge selve landet, ressursene som fantes der, og den opprinnelige befolkningen. Folkemengde, levemåte, stridsvilje, religion og annen viktig kunnskap. Kalkyler mellom kostnader og potensiell gevinst ble alltid gjort i forkant av en eventuell kolonisering.
Lumholtz sto midt i sin tid og forsøkte å gi mening til det han så i løpet av sitt usedvanlig innholdsrike liv. Ikke overraskende var han farget, og noen ganger fanget, av sin samtids mentalitet og ideer. Enhver tid har sine blindsoner, og Lumholtz delte mange fordommer som den gang var felleseie, men som i dag regnes som moralsk forkastelige.
Angående ultramaraton: For meg er det mer enn litt gåtefullt at noen får seg til å springe 150 kilometer eller mer i ett strekk, på kronglete og steile stier, under brennende sol eller gjennom kulde og regn. Micah svarer at han kjenner seg dårlig om han ikke har løpt på en stund. Det handler om å komme inn i en flow. Når vann flommer, er det rent. Står det stille, stagnerer det. Liv er bevegelse. Når du stanser, dør du. Det er svaret.
Vår lineære tidsforståelse er for øvrig ikke vitenskapelig korrekt. Et hovedpoeng i relativitetsteorien og kvantefysikken er nettopp at tiden er relativ, ikke konstant. Tid påvirkes av tyngdekraft og fart, og tid og rom er vevd sammen på merkelige, ikke-intuitive måter.
Hvordan man oppfatter tid, påvirker hvordan man oppfatter rom.
Som tenker er ikke Lumholtz mest interessant fordi han var så original, men snarere fordi han var en ganske typisk representant for sin tid. Han var fanget av tidens tanker, ideologier og språksystemer, i likhet med de aller fleste andre til alle tider.