Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka er skrevet etter at Tolstoj i slutten av 1870-årene hadde gjennomgått en dyp religiøs krise. I denne boka stiller han spørsmål om hva ekte tro er, hvordan den kan praktiseres og om det finnes noen som utviser ekte tro.
Omtale fra forlaget
Boka er skrevet etter at Tolstoj i slutten av 1870-årene hadde gjennomgått en dyp religiøs krise. I denne boka stiller han spørsmål om hva ekte tro er, hvordan den kan praktiseres og om det finnes noen som utviser ekte tro.
Forlag Solum
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788256013319
EAN 9788256013319
Genre Klassisk litteratur Biografisk litteratur
Omtalt tid 1850-1899
Omtalt person Lev Tolstoj
Språk Bokmål
Sider 126
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Det var gått meg som om jeg en gang langt tilbake i tiden var blitt satt i en båt og skjøvet ut fra en eller annen ukjent bredd. Jeg fikk oppgitt retningen til den motsatte bredd, et par årer ble stukket i mine uøvde hender, og deretter ble jeg overlatt til meg selv. Jeg arbeidet med årene så godt jeg kunne, men jo lenger jeg kom ut på midten av elven, desto sterkere ble strømmen som brakte meg bort fra målet og desto oftere møtte jeg roere som i likhet med meg selv var blitt tatt av strømmen. Det var enslige roere som fortsatte å ro; det var roere som hadde kastet årene; det var store båter, veldige skip fulle av folk, noen kjempet med strømmen, andre lot den bære seg hvor den ville.Og jo lenger jeg kom og fortapte meg i synet av alle dem som fløt nedover strømmen, desto mer glemte jeg den oppgitte retning. Da jeg var kommet midt ut på elven i trengselen fra drivende båter og skip, hadde jeg allerede mistet retningen og kastet årene. Fra alle kanter fòr de reisende glade og jublende forbi meg i sine båter og skip mens de ivrig forsikret både meg og hverandre om at det ikke kunne være noen annen retning. Og jeg trodde dem og begynte å drive sammen med dem nedover elven."
Denne tro kom til uttrykk i ordet «fremskritt». Dengang trodde jeg ennå at dette ord hadde en mening. Når jeg som alle levende mennesker pintes av spørsmålet om hvordan jeg burde leve og svarte «i overensstemmelse med fremskrittet», så forstod jeg ennå ikke hvor meningsløst dette svaret er. I virkeligheten handlet jeg lik en mann som driver omkring i en båt for vær og vind og unnlater å svare på spørsmålet om hvor han skal styre og isteden svarer: «Vi driver vel et eller annet sted».
Det er mange fine og gode bokomslag som viser portretter/bilder av mennesker som fotografi, tegninger eller billedkunst på bokomslagene.
Jeg har laget ei liste fra noen av "mine" bøker over de bokomslagene jeg synest utmerker seg.
Dere har sikkert deres egne favoritter.
Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.