Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Simone Weil fremstår som en av de store mystikere i moderne tid. Da hun døde i 1943, bare 34 år gammel, etterlot hun seg et stort ufullendt "verk", bestående av en mengde skisser og notater. "Tyngden og nåden" ble utgitt i Paris i 1948, basert på et utvalg av hennes notater.
Omtale fra forlaget
"Når den vanligste tanke tar hele sjelen i besittelse, er den som en åpenbaring." Simone Weil fremstår som en av de store mystikere i moderne tid. Da hun døde i 1943, bare 34 år gammel, etterlot hun seg et stort ufullendt "verk", bestående av en mengde skisser og notater. Tyngden og nåden ble utgitt i Paris i 1948, basert på et utvalg av hennes notater. Simone Weil lar seg ikke kategorisere, hun var politisk engasjert, dypt religiøs, kritisk til kirken, levende opptatt av antikkens tenkning og andre religioner. Alle hennes tekster gjenspeiler en intens personlig erfaring, en religiøsitet som førte henne fra jødedommen mot katolisismen. . Når den vanligste tanke tar hele sjelen i besittelse, er den som en åpenbaring, skriver Simone Weil. Mange har opplevd møtet med hennes tankeverden som en slik åpenbaring. Boken er oversatt fra fransk av Christine Amadou.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788205276628
EAN 9788205276628
Serie Ad fontes
Språk Bokmål
Sider 196
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHvis hjelpen er ren og oppriktig, er det først og fremst den som hjelper, som skal føle takknemlighet.
Oppmerksomheten, på høyeste nivå, er det samme som bønn. Den forutsetter tro og kjærlighet. Den absolutte, ublandete oppmerksomhet er bønn.
I den sanne kjærlighet har intelligensen en privilegert rolle som kommer av at dens natur er slik at den utsletter seg selv når den utfolder seg.
Stjerner og blomstrende frukttrær. Den fullkomne ro og den ekstreme skjørheten gir begge en følelse av evighet.
Berøringspunktet mellom sirkelen og den rette linje (tangenten). Den høyere ordens nærvær i en lavere i form av noe uendelig lite.
Kristus er tangenspunktet mellom menneskeheten og Gud.
Sårbarheten til de kostbare ting er vakker fordi sårbarheten er et tegn på eksistens.
Ødeleggelsen av Troya. Frukttrærne som mister sine blomsterblad. Dette å vite at det mest verdifulle ikke er rotfestet i eksistensen. Det er vakkert. Hvorfor?
Slik Gud er nærværende i den sansemessige opplevelsen av et brødstykke under den eukaristiske handlingen, slik er han også nærværende i den ytterste nød, gjennom den forløsende smerte, gjennom korset.
Fra den menneskelige lidelse til Gud. Men ikke som kompensasjon eller trøst. Som gjensidig forbindelse.
«Gi meg et fast punkt, og jeg skal løfte hele verden.» Dette faste punktet er korset. Det kan ikke finnes andre. Det må være der, i skjæringspunktet mellom verden og det som ikke er av verden.
All adskillelse er et bånd.
"Vår eneste forpliktelse mot det sosiale er å forsøke å begrense det onde."