(Dette er en anmeldelse av lydboka, lest av Finty Williams)

The Girl With All The Gifts er en annerledes bok som skiller seg ut fra resten av sjangeren. Egentlig vil jeg ikke fortelle noen verdens ting om den, fordi jeg synes du skal gå inn i boka med helt blanke ark.

Melanie er altså ei veldig spesiell lita jente. Hun bor i ei celle noen rom fra klasserommet, der Miss Justineau lærer bort en masse spennenge ting. Miss Justineau er mye snillere enn soldatene som kommer og henter henne i cella, fester henne hardt fast i en stol med hjul og aldri slutter å sikte på henne med store våpen. De andre barna i klasserommet er også spesielle, men Melanie omtales av den strenge forskerdama som «vårt lille geni». Melanie kjenner ikke til noen annen verden enn dette, men hun ser på særlig den snille læreren at det er noe i veien. Hva befinner seg utenfor gjerdene? Hvem er Melanie og de andre barna?

Mer enn dette har jeg ikke lyst til å fortelle, og jeg synes du skal styre unna mer detaljerte beskrivelser før du leser den selv, fordi jeg tenker at mye av det gode ved denne boka er den gradvise måten vi får vite hva som egentlig er greia. Jeg visste selv ikke mer enn beskrivelsen du ser over da jeg kjøpte den på Audible for en tid tilbake, og det er jeg glad for. Anbefaler at du prøver på det samme.

Boka fortelles fra flere forskjellige perspektiver, deriblant Melanie selv, Miss Justineau og Dr Caldwell. Språklig er stemmene lette å skille fra hverandre. Heldigvis, siden det blant annet dreier seg om ei jente i barneskolealder og en kjølig forsker. For ikke å snakke om soldatene. Det er noe med den barnslige naiviteten til Melanie som gjør nesten hele boka til en vemodig opplevelse. Vi som lesere forstår raskt mye mer enn det hun gjør, og måten øvrige voksne på huset der forholder seg til henne blir betraktet gjennom barneøyne. Uten Miss Justineau hadde ting kunne gått riktig så galt helt fra begynnelsen, og forskjellene mellom særlig Justineau og Caldwell er en stadig kilde til konflikt etterhvert som handlingen ruller av sted.

Finty Williams har en svært behagelig lesestemme. Hun gjør karakterene levende og skiller dem fra hverandre. Hadde ikke nølt med å høre ei annen bok lest av henne. Slutten minner meg om en annen science fiction bok, en klassiker, som jeg ikke skal avsløre her (så spesielt hjelpsomt er det kanskje ikke), men jeg synes det er verdt å nevne at jeg får vibber til en klassiker. Ikke negative vibber. The Girl With All The Gifts er en god leseopplevelse som legger seg som en liten klump i magen mens det pågår. Du vet hele tiden at dette rett og slett ikke er helt riktig, det blir ubehagelig. Det har uten tvil noe å gjøre med alderen til Melanie, men også rollene til resten av persongalleriet og hvordan de forholder seg til jobben sin.

Anbefales videre. En leseopplevelse jeg ikke kommer til å glemme med det første, det krypende ubehaget som gikk hånd i hånd med handlingen, og alle følelsene den trigget.

Denne teksten ble først publisert på bloggen min.

“The Girl with All the Gifts” is so far one of my favorite zombie novels. I do love a good traditional Romero zombie spectacle, but over the years, I’ve been getting more and more fascinated by stories about non-traditional zombies. I guess it’s a natural progression when it comes to taste, but I’ve realized that being a zombie is much like being human: we are more or less controlled and manipulated by our biological needs, and we tend to stick to those around us who look most like ourselves. Now imagine what it would be like to be aware of your … “condition”. Being intelligent and emotional, for instance, while still wanting to eat people. Or whatever monstrous attribute it is that now makes you the Other.

Ah, there it is! The fine line between being a monster and being perceived as one. Frankenstein's monster knew what that was like. Now precious Melanie gets to experience that too, while she is physically isolated in a military facility - forced to either stay in a cell or sit in a classroom. But it’s her whole world, and it contains wonders.

This setting is uniquely suited to accentuate the divide between humans and zombies and to blur the distinctions between humans and monsters. In a post-apocalyptic setting, Melanie longs for love, acceptance and a sense of identity, and we get to find out what it means to be human through her innocence and Greek mythology and lots and lots of hungries. While there’s a lot of death and despair involved, there’s undoubtedly an emphasis on friendship, enthusiasm and – most of all - hope.

I first saw the movie adaptation in 2016, and I really enjoyed it at the time. But the book is so much more, I just realized, after having seen the movie again. The book allows for ample time and space for us to get to know all the characters. To allow for meaningful character growth and perspective. Especially when it comes to Melanie. The development of a special bond between her and Miss Justineau is compelling to behold. And while the zombies are way cooler on screen, as always, I wish they’d done the characters and their relationships justice.

I also like how scientifically grounded and technically sound it’s written. The description of ophiocordyceps unilateralis is really interesting and believable, and I just wanted to know more every time Caldwell explains what she knows, and every time there’s something new to observe about the behavior of the zombies.

**

“This isn’t life. It’s something that’s playing out in its own self
contained sub routine.”

**

Kudos to Finty Williams, by the way, who is the audiobook narrator. I listened to it and I loved her voice! She won the AudioFile Earphones Award in 2014 because of this and the jury correctly points out that “Avoiding vocal stereotypes, Williams makes it clear that Melanie is a child, full of wonder and curiosity. When the narrative switches to an adult point of view, Williams injects her performance with toughness, cynicism, or optimism, depending on the character. This zombie story is about self-discovery and finding humanity in unexpected places. And Williams's performance is pitch-perfect.”

And “The Girl with All the Gifts” is the perfect zombie novel. Unlike any other. Whether or not you like zombies, and whether or not you liked the movie adaptation, I highly recommend reading this book!

Dette er en godt skrevet og utrolig spennende roman, og ikke et øyeblikk er den kjedelig. Du trenger ikke å være en hardbarka science fiction-fan for å like den, dette er en thriller og en spenningsroman med en tvist av sci-fi. For fullstendig anmeldelse, se: edgeofaword: The Girl With all the Gifts

Liste over bøkar eg les i 2014, og ei kortkort meining om dei. Mest som ein oversikt for min eigen del :)

Bøker lest i 2017.