2015
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Hva hjelper det at samfunnet frikjenner deg, hvis moren din sier du er skyldig?
En tolvårig jente griper inn i foreldrenes sjalusidrama med fatale følger. Senere i livet, i et forsøk på å bøte på det vonde hun har forvoldt, velger hun bort kjærligheten for å ta seg av mora. Etter mange år finner hun ut at hun ikke er så skyldig som hun har trodd. Og hun bestemmer seg for at hun vil ha alt det tapte tilbake.
«Din, alltid» er en roman om hvordan skyldfølelse kan påvirke valgene i et liv, men også forstyrre forståelsen av virkeligheten. Det er en fortelling om makt og avmakt, tiltrekning og frastøtelse - og en livslang lengsel etter frikjennelse.
«Din, alltid er eit etsande drama om innvikla bindingar mellom familiemedlemmer. (...) Den vesle romanen gir denne lesaren den spesielle typen ubehag som det er så herleg å oppleve - i litteraturen. (...) Historia er fortetta, intens og i stigande grad klaustrofobisk, heilt til du kjenner det rå gufset frå den opne slutten. Din, alltid er provet på at det framleis går an å skrive originale og tankevekkande romanar om familiar i oppløysing.» Marta Norheim, NRK P2, Kulturhuset
«Intenst nærportrett i tre deler (...) Dette er ikke første gang Gøhril Gabrielsens skrivekunst har satt meg helt ut - det skjedde også med Svimlende muligheter, ingen frykt som ble utgitt i 2008. Den romanen er noe av det beste jeg har lest av en norsk samtidsforfatter. Under lesingen av Din, alltid følte jeg på noe av det samme. Språket er presist og finslipt. Observasjonene og beskrivelsene av relasjonene mellom hovedpersonen og de andre karakterene virker troverdig, og historien er skrevet med en suggererende kraft som gjorde det umulig å legge boka fra seg.» Solgunn Solli, Altaposten. (Terningkast 6)
Gøhril Gabrielsen skriver sterkt om å leve med skyldfølelse. (...) Det er særlig Gabrielsens evne til å skape intense og troverdige øyeblikk som gjør inntrykk på meg gjennom hele boka. (...) Hovedpersonens tanker og følelser er tatt på kornet (...) Gabrielsen viser oss hvor vanskelig det er å skille virkeligheten fra opplevelsen av den. Hun viser hvor problematisk, nesten umulig, det kan være å finne tilbake til sannheten om historien vår.» Live Lundh, Vårt Land
«Ein løyndom i familien øydelegg livet til forteljaren i Gøhril Gabrielsens nye roman. Gøhril Gabrielsen debuterte med Unevnelige hendelser (...) Årets bok er den fjerde i rekkja. Ho blei fort lagd merke til, stilsikker og original i valet av motiv (...) Din, alltid er både velskriven og godt komponert.» Oddmund Hagen, Dag og Tid
«Romanen gir et dramatisk bilde av forholdet mellom mor og datter, samtidig som den også gir viktige innspill til tanker om foreldre/barn-forhold. Gabrielsen utdyper mor/datter-forholdet utover den åpenbare årsakssammenhengen, og sier dermed noe mer universelt om makt/avmakt, kjærlighet/ hat og nærhet/avhengighet mellom mor og datter. (...) Språket er nøkternt og presist. Boka er velskrevet og anbefales.» Margoth Hovda-Lien, Nordlys
«Dette er en nydelig roman om en kvinne som har ofret sin lykke for å gjøre bot for barndommens synder. Ikke en setning, ikke et ord er tilfeldig. Klarer hun å fri seg fra offerrollen? Les og se.» Stine Okkelmo Thorp, leselykkespalten i KK
«Gøhril Gabrielsen har skrevet en intens tekst om en dramatisk ulykke, et trøblete sinn og en familie i oppløsning. (...) Teksten er veldig tett på - nær og kroppslig. (...) Nettopp det at romanen fortsetter å jobbe i meg, gjør at jeg konkluderer med at Gøhril Gabrielsen, med sin fjerde roman Din, alltid, har levert nok en interessant litterær tekst.» Thor Arne Sæterholen, Deichmans litteraturblogg
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788203359033
EAN 9788203359033
Språk Bokmål
Sider 206
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka handler om et ignorert barn som nærmest bare er en tilskuer til foreldrenes liv. Alltid på vakt mot de små tingene som forandrer seg hos de voksne og som vil ødelegge stemningen. Hun glatter over og hjelper til for å skjerme seg selv, broren og foreldrene. Etter en ulykke sitter hun igjen med en byrde av skam og skyldfølelse, som ingen gjør noe for å lette. Vi følger henne fra barndom, gjennom ungdomstid og ungt voksenliv til et levd kvinneliv med alle de begrensningene hemmeligheten har satt for henne. Følger henne gjennom lengselen etter sin mors kjærlighet, aksept og konflikten dem imellom - og valgene hun tar for å klare livet som det er blitt.
Boka er full av små hverdagsobservasjoner fra barnet som ser og tolker foreldrene. Språket er enkelt, rent og akkurat som jeg liker det for å passe historien som utspiller seg. Stemmen i boka utvikler seg også fint i samsvar med utviklingen i alder. Subtile frampek holder spenningsnivået oppe, selv om det ikke er en "spenningsroman" og fin bildebruk og en dveling ved detaljene, gir mye mellom linjene.
En sterk bok som anbefales.
Sterk roman om sorg, tap, et dysfunksjonellt mor-datter-forhold. Les gjerne blogginnlegget mitt HER
Flott og sterk bok. Rørende historie og godt skrevet.
Passer sammen med Lille Eyolf
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg; et telefonnummer uten en adresse, en adresse, uten et navn, et navn uten en person, en person uten et liv; det vil aldri være noen hjemme, ingen som åpner døra hvis han ringer på. En bevegelse bak gardinen, en glidende skygge, ja, men ingen manifestasjon av et eget liv.
Men kanskje er det slik det egentlig er? For oss alle? At vi undres og spør; fins det mennesket som skjønner det jeg har å fortelle?
Far forteller meg om prinsipper om frastøting og tiltrekning, og slik tenker jeg snart at alt i tilværelsen henger sammen. Det veksler mellom nærhet og distanse, men også varme og kulde, mørke og lys.
Og i mors og fars hemmelige sfære av lidenskap, skjærer ungens hyl inn så jeg kan se de to avblomstre i hverandres nærhet.
Jeg undres, fordi jeg har hørt min egen stemme i et opptak, og den stemmen var helt annerledes enn den stemmen jeg hører når jeg snakker. Det var en stemme som løy, den ga ikke uttrykk for noe som helst av det jeg egentlig følte.
Forholdet vårt har tatt en ny retning, en bevegelse er satt i gang, og med ett synes jeg å se det på skoene hans i gangen, vendt mot ytterdøra, den ene litt foran den andre, klar til å forlate leiligheten i ett sprang, og rett ovenfor, i krøllene i jakka hans; en rastløshet, en vilje til å komme seg bort og vekk fra meg.
[...] flaggermusa var fløyet, den hadde funnet veien ut. Likevel hang en uro igjen i rommet, en lydløs støy så gjennomtrengende at jeg måtte holde meg for ørene. Jeg forstod det straks, selv om jeg bare var tolv år; flaggermusa hadde skreket så intenst at trommehinnene skalv av de høyfrekvente lydbølgene. Og kanskje er det nettopp dette som sitter igjen som en rystelse; den ikke hørbare redselen, den som knapt kan fanges opp, at den fantes som et stille skrik, i meg også.
Jeg kjenner det i hele kroppen, at jeg berøres av hans søken etter kontakt. At vi to er ett, og helt like, i vår lengsel etter mor.
Å ligge sammen fremstår som den virkeligste, ærligste måten å møte hverandre på. Ordene, jeg tror ikke på dem, så mange lag, så mange betoninger som må tolkes for å tro at jeg blir forstått og tatt imot. Hendene hans derimot er umiddelbare, de lyver ikke, skjuler ikke, men formidler det som er i ham, mellom oss, med det samme.
Det er umulig å fortrenge min egen tilstedeværelse, ubehaget ved den, endringen; dette selsomme i meg som har kommet til live i øynene, panna, i et bestemt drag fra nesa til munnen.
Jeg leste 248 bøker i 2015.
Her er mine 48 favoritter blant dem.
Rangeringen er tilfeldig, etter når de ble lest.