Noen finner Gud; Olaussen fant i tur og orden Marx, Lenin, Mussolini, Hitler og Quisling.

Hva skal det være godt for? sa hun i den andre enden av tråden, like mye til seg selv som til meg. Ingen vet noe, ingen bryr seg. Og alt kommer uansett til å dø med oss.

Og dette er en av kjærlighetens store misforståelser. Forventningen om at den andre skal forstå av seg selv: Hvis jeg må si hva jeg trenger, da er det ikke kjærlighet.

Blant det viktigste er vennskapet mellom partnerne, at man godtar å påvirkes av hverandre, og at man kan være uenige på en respektfull måte.

Å si at man ikke visste om nazistenes overgrep mot jøder, er det samme som om en i dag skulle stille seg uvitende til terrorangrepet 11.september 2011.

Det vi får bevisstgjort kan vi ofte gjøre noe med. Det vi ikke får bevisstgjort gjør alltid noe med oss, sa Gordon Johnson, grunnleggeren av Modum Bad.

La heller ikke andre ta fra dere troen på kjærligheten, at det går an å holde liv og glede i bålet.

Et kjærlighetsbål må voktes av to.Ingen kan i lengden bære ved til det helt alene.

Og jeg er også svært takknemlig for alle de ansatte på sykehus som har Guds kjærlighet og ikke er redde for å vise den, for de redder flere liv enn medisinene eller annen terapi gjør.

Det var virkelig noen engler på dette sykehuset, som gjorde at helbredelsen også fikk rom blant overlevelsen.

Litt etter litt inviterte jeg negative og skadelige ting inn i hjertet, og jeg ser for meg at det er nettopp dette Jesus står og advarer oss mot, og med tårer i øynene sier: vær så snill, bevar ditt hjerte fremfor alt.

Slik er det lett å se hva man har invitert inn i hjertet sitt, for hva er det man er opptatt av?

Men framfor alt dette, fremfor alt man ønsker å beholde som det er, ber Jesus oss om å bevare hjertet, fordi hele livet er avhengig av det, og fordi hjertet er det mest verdifulle vi har.

Jeg tror at Jesus virkelig ønsket å understreke hvor viktig det er å ta vare på hjertet sitt. Det vi synest er verdifullt, bevarer vi.

Slik gikk det til at jeg en kald høstdag befant meg på flyplassen i København.

Jeg hadde planlagt å være der noen få dager, men ble til slutt værende i to måneder. Etter såpass lang tid konkluderte jeg med at jeg ikke ønsket å bosette meg i Europa. Sammenlignet med israelsk kultur var menneskene der så kalde som døde fisker og jeg hadde ingen tro på at jeg kunne lære meg språket.

På den tida, da det ennå ikke fantest ståldører og innviklede låser, var både dører og hjerter vidåpne. Folk kunne komme på besøk hele døgnet og vi var som en eneste stor familie på godt og vondt. Ingen eide mer enn naboen. Det var tida for det fattige brorskap uten sjalusi og krangel. Det var først når "fremskrittene" nådde oss at vi lærte disse menneskelige avartene.

Umiddelbart tok en verdslig atmosfære over synagogen. Brått ble det slutt på sabbatens hellighet som om den hadde blitt kuttet av med et sverd. Alle var på vei hjem, etter de stengte Gud inn i sitt skap...så og si...idet de forlot ham dekket av purpurfarget fløyel som var brodert med gyldne løver og dekorert med granatepler i sølv

Hatikwoh er et heldig navn for bladet, fordi hele den jødiske nasjon ikke har annet tilbake enn håpet. Nasjonene kan frata os liv og eiendom, men håpet er vanskelig å utrydde så lenge der finnes en israelitt på jorden.

Han legger stadig vekt på at folk som kjøper av ham, vil støtte byens industri, og at penger fra hele prosessen dermed vil komme Haugesund til gode, ikke minst i form av skatteinntekter av lønningene.

Man får mene om jødene hva man vil, men man får betrakte dem som medmennesker. Om det finnes dem som ennu er irritert over at israelittene kaldte seg Guds utvalgte folk så bør vi ikke prøve å gjøre dem til djevelens. Det er å nedverdige vår egen kultur.