2017
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Bloggeren Raif Badawi ble dømt til 10 års fengsel og 1000 piskeslag for å ha kritisert islam og det saudiarabiske regimet. 50 piskeslag fordelt på 20 uker. Hva var det han sa som de konservative herskerne ikke tålte? Badawi utfordret saudisk tenkning rundt religiøse, moralske og sosiale temaer da bloggen hans ble stengt og han havnet i fengsel. I denne pamfletten er noen av Badawis viktigste tekster samlet, slik at leseren selv kan se hva det er Badawi er anklaget for. Saudi-Arabia nevnes stadig oftere som både arnested for terror og religiøs ekstremisme. Dødsstraff og pisking for kritikere av regimet forekommer jevnlig. Mange vestlige land - deriblant Norge - blir jevnlig klandret for sin unnfallenhet i møter med saudiarabiske myndigheter. Både Amnesty International og PEN har engasjert seg i Raif Badawi og andre saudiarabiske samvittighetsfangers kamp for ytringsfriheten. Utarbeidet i samarbeid med Constantin Schreiber. Forord av Knut Nærum.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788205492899
EAN 9788205492899
Språk Bokmål
Sider 68
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Raif Badawi, født 1982, er en saudiarabisk blogger og systemkritiker. Han ble idømt 10 års fengsel og 1000 piskeslag i 2014, for å ha grunnlagt nettstedet Free Saudi Liberals,
- som ifølge saudiarabiske myndigheter fornærmer islam og bryter med religionens verdier.
Raif Badawi skriver for ytringsfriheten, og fordi religionen i sin ytterste konsekvens er et fengsel for den frie tanke.
Han er en samfunnskritiker. Men ikke alle samfunn tåler kritikk. Spesielt ikke samfunn som bygger på en fundamentalistisk religion.
Fra forordet i boka:
«Kjære leser, om du har lest så langt som dette, må det bety at du gjerne vil lese artiklene mine. Det finnes de som mener jeg har noe å bidra med, mens andre synes jeg er helt ordinær og at jeg ikke fortjener å få tekstene mine oversatt og utgitt. Den jeg ser i speilet, er en spinkel mann som på mirakuløst vis overlevde femti piskeslag mens han var omringet av en gruppe mennesker som gledet seg over å se smerten i ansiktet hans mens de ropte: Gud er størst! Allahu akbar! Jeg ser en mann som ble utsatt for alt dette på grunn av artiklene du nå skal lese.
Først ble jeg dømt til døden for frafall fra islam, så mildnet de straffen til ti års fengsel, tusen piskeslag og en klekkelig bot på en million riyal (ca. 2,5 millioner norske kroner). Det tok meg tre år å skrive disse artiklene. Jeg ble pisket, og kona og våre tre barn ble tvunget til å forlate hjemlandet. Familien og jeg ble utsatt for all denne lidelsen bare fordi jeg sa det jeg tenkte, på grunn av ordene skrevet i denne boka.»
Kona og de tre døtrene til Raif bor i Canada, mens de jobber for, og venter på, at Raif skal få frihet til å forlate Saudiarabia, slik at han kan komme til dem.
Menneskerettighetsorganisasjoner har lenge lagt press på det Saudiarabiske regimet, for å få Raif løslatt. Det er sannsynlig at dette presset utenfra er årsaken til at dødsdommen ble endret til fengsel i 10 år og 1000 piskeslag.
Artiklene i denne boka er ikke ekstreme i noen som helst form. Raif Badawi har fått straff kun fordi han våget å tenke selvstendige, frie tanker, og fordi han våget å skrive ned disse tankene.
Om vi ikke snart tar kontrollen over vår egen historie tilbake fra de religøse fanatikerne, om vi ikke gjenoppbygger vår egen kultur og bevissthet og åpner opp mot nye horisonter i framtiden, vil vi for alltid bli stående med halen mellom beina, fastlåst i en uakseptabel ignoranse i en tid hvor resten av verden nyter livets goder og har håp om en bedre framtid. Lenge har de delt sine verdier med oss i denne sovende delen av verden. Jeg undres når vi skal våkne?
Den religiøse stats grunnleggende misjon er å drepe den frie tanke og å gå til angrep på tidens ånd og logikk. Målet er å fordumme folket. Det er viktig å blokkere en slik tankegang og forhindre at den dreper folks sjel mens kroppen fremdeles puster og er i live.
Burde vi ikke spurt oss selv hvorfor USA tillater islamske misjonærer mens Saudi-Arabia forbyr alle former for misjonsvirksomhet?
Menneskeheten har nådd en moden alder. Vi er i stand til å skjøtte våre egne handlinger og velge vår egen framtid uten eksternt overformynderi.
Arabiske filosofer, særlig dem velsignet med den frie tanke, er vant til å måtte skrive mellom linjene. Bare slik kan de formidle sitt budskap uten å bli uglesett som frafalne eller ateister. Det arabiske samfunnet er programmert til å se alle frie tanker som umoralske - mot religionen og den rette sti.
Vi lider under et teokratisk styre der de religiøse lærde kun ønsker lydighet fra sine undersåtter. Samfunnet vårt er så tro mot sine religiøse lærde at deres fatwaer og tolkninger blir sett på som den ultimate sannhet, ja, som noe hellig. Om en fritenker kommer med nye ideer, blir han konfrontert med hundrevis av fatwaer fra et presteskap som kaller ham frafallen og advarer ham mot å bevege seg ut på farlig farvann.
Så skjer det jeg frykter mest; at de arabiske intellektuelle emigrerer i søken etter grønnere gress - langt unna prestestyret.
Hvor tolerante ville vi ha vært om en kristen eller en jøde hadde angrepet oss i vårt eget hjem og siden bedt om å få bygge en kirke eller synagoge på åstedet? Jeg tviler sterkt på at vi hadde tillatt det.
Alle nye begynnelser virker urealistiske og malplasserte i starten. Men nye verdener blir ikke født av gamle vaner. Tvert imot oppstår de når gamle vaner brytes.
Som samfunn er vi oppdratt og livnært av en kultur som kun tillater èn mening og èn tankeretning.
Gjennom det tankefilteret ses liberalisme som vantro og fornektelse av troen, moralsk forfall som tillater nakenbading og homofilt ekteskap, og alt mulig annet. Alle i samfunnet blir forledet til å tro at dette er sannheten om liberalismens teori og praksis.
Vi må blåse bort støvet som skjuler sannheten om religiøs fanatisme og terrorisme som hjemsøker oss til enhver tid. Det er på tide å våkne og få med seg hva som virkelig foregår.