Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En dag, etter tjue års samliv, stilte Svein seg opp foran mikrobølgeovnen og sa at han ikke lenger hadde følelser for meg. Det var i 2014, og antakelig mener han fortsatt at jeg aldri ga han nok kjærlighet, at det var derfor forholdet tok slutt, og helt sikkert tror flere på den versjonen enn på min, men det er fordi nedslagsfeltet hans har vært større: Det er tettere trafikk på Autopartner enn på rådmannens kontor. Ikke mennesker jeg kan regne med handler om Linda Hansen, tobarnsmor og ansatt i kommunen. Det er en roman om hvordan det er å skjønne at mannen din har lagt seg etter Veronika Hagen, den eneste dama i bygda med glamour. Og om stolthet, skam og en stigende hevnlyst.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788205606432
EAN 9788205606432
Språk Bokmål
Sider 397
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Forfatteren har ufattelig mye han skal ha sagt. Det er forsåvidt på en måte imponerende at han klarer å produsere så mange morsomheter og anekdoter om hundrevis av personer og ting og tang oppi Numedal, men med hundre morsomheter på hver side, et poeng i hver eneste setning, kanskje to, eller tre, blir det ikke morsomt lenger, bare slitsomt. Effekten blir litt som når en ungdomsskoleelev skriver en så-skjedde-det-og-så-skjedde-det-fortelling. Det er godt mulig at Kyrre Andreassen har en eller annen høytsvevende, kunstnerisk og intellektuell begrunnelse for denne overlessinga, men jeg syns ikke det blir god litteratur. For mye og for lite forderver alt. I dette tilfellet blir det for mye, for pratsomt.
En sjelden gang iblant, når "oppramsinga" avbrytes og historien bremses opp, for eksempel da Linda og Svein forsøker å redde ekteskapet hos coachen i Kongsberg, blir det ganske morsomt.
I tillegg er det et par ting jeg ikke får til å stemme helt i boka. Selv om ordet føres av ei dame, har jeg hele tida på følelsen at historien fortelles av en mann. Det virker også lite sannsynlig at Linda Hansen skal ha falt for dotten Svein, og ihvertfall at hun skal ha levd sammen med han i over tjue år og femdeles elsker ham (?!). Etter bruddet konkluderer Linda: "Det er pinlig å tenke på at jeg var sammen med den mannen i tjue år."
Det er ikke bare pinlig, det er rett og slett ikke troverdig. Disse to ville ikke blitt sammen i virkeligheten.
Jeg fullfører alltid bøker jeg begynner på, også denne, men allerede etter tjue sider begynte jeg å hurtigskrålle en del sider, litt skanning blei det også etter hvert.
Jeg gledet meg til denne, etter å ha lest anmeldelser. Jeg prøvde og prøvde, fikk lest meg gjennom deler, skummet litt, men til slutt orket jeg ikke bruker mer tid. Så om man kan ha litt problemer med å komme igang med bøker bør man rett og slett styre unna.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDa jeg hadde født Eivor og ringte fra sjukehuset, kan det hende at han gratulerte, men han var mest opptatt av at Roar Ljøkelsøy hadde fått dreisen på V-stilen.
Det fine med å være deprimert er at du slipper å ta hensyn til andre mennesker. Du kan si hva du vil og gjøre hva du vil og melde deg ut i det øyeblikket du føler at noe blir vanskelig. Hvis du vil ligge hjemme hele dagen, har folk bare å respektere det. Du kan ingenting for at du føler som du gjør, og når du i et lyst øyeblikk får for deg at du er klar for tilværelsen igjen, må alle kaste det de har i henda og se deg, høre på deg, for alle skal være glade for at du er glad, og det som gjorde Svein mest glad under depresjonen, reint bortsett fra å snakke om egne plager, det var hvis han hørte om andre som sleit.