Ikke alt er som man tror ...

Forfatteren David Neff har fullstendig lukket seg inne fra omverdenen og bor i et luksuriøst hjem sammen med sønnen, Tanner. David har lidd av alvorlig depresjon de siste fire årene etter at hans kone tok selvmord. Sjefen i forlaget David skriver for dukker opp med en ny sak David kan skrive om. Davids forrige bok omhandlet en krimsak fra virkeligheten og ligger fremdeles på bestselgerlistene. Forleggeren hans vil hjelpe David ut av depresjonen og skrive en ny bok om en annen sak. En lokal sak de kaller: Mannen fra Primrose Lane. En enstøing som alltid gikk med ullvanter uansett vær og som ble funnet brutalt myrdet i sitt eget hjem. Hvem gjorde det og hvorfor? Og er David klar for å skrive en ny bok med tanke på at han går på medisiner og samtidig må oppdra sønnen alene?

Jeg har lest mange krimbøker oppgjennom årene og i det siste har jeg lest mange middelmådige. Jeg har lenge blitt mer kravstor. Men sånn er det vel når man leser mye og jeg forventet vel ikke noe særlig spesielt av denne boka heller, så jeg hadde ingen forhåpninger på forhånd. Hadde ikke en gang hørt om boka, men for en gang skyld leste jeg en krimbok som ikke var standard krim og som det var litt fart i. Det tok ikke mange dagene før den var ferdiglest.

Det jeg likte best var at dette var en krimbok der det dukker opp elementer som man ikke forventer. Det er ikke noe nytt at hovedpersonen skriver om en sak fra "virkeligheten" altså bokas virkelighet, men historien har litt elementer som man ikke trodde ville skje i begynnelsen. Av og til satt jeg der som et eneste stort spørsmålstegn og tenkte; Hva faen var det nettopp som skjedde? Og jeg måtte bla noen sider tilbake for å sjekke om jeg hadde oppfattet det som skjedde riktig. Og jeg liker det når noe sånt skjer. Noe uventet og helt ut av det blå, for å bruke det uttrykket. At man blir på en måte litt satt ut og selv om det virker litt banalt det som skjer og litt hinsides, så aksepterer man det likevel. Det er en sjelden opplevelse som jeg liker at det skjer i bøker. Rare elementer som overrasker litt og som er utenfor A4 - formatet og litt på grenseland om hva som er virkelig og ikke. Og jeg vil ikke nevne disse elementene nærmere for ikke å avsløre for mye.

Forfatter James Renner har omtrent samme liv som hovedpersonen David Neff i boka, for forfatteren har også skrevet bøker om krimsaker fra virkeligheten så det er vel ikke noe rart at boka Mannen fra Primrose Lane virker troverdig og virkelig.

Mannen fra Primrose Lane er en bok som må leses med et åpent sinn og du må bare godta det som skjer. Boka har mye fart og inneholder elementer som er litt nyskapende. En herlig frisk bris i krimsjangeren!

Snodig, mystisk og til tider brutal. Men jeg likte den nok til en firer på terningen. Ganske origininalt plot :)

Ville så gjerne at denne skulle være fantastisk. I stedet er den helt fin. Har absolutt page turner-kvaliteter, og jeg likte hovedpersonen. Passer godt for de som vil ha en litt annerledes og udefinerbar grenseland-bok.

Jeg skjønner at han har blitt sammenlignet med Stephen King. Her er det alternative virkeligheter, gode karakterer og man vet ikke om man kan stole på hovedpersonen selv eller ikke også, da han kuttet ut medisinene han trenger pga at han sliter med noe psykiske problemer og av den grunn hallusinerer.

Problemet er at det blir litt som "Lucifers Evangelium" NB SPOILER ALERT om du ikke har lest den-Det begynner så bra og det har alt til rette for at dette skal bli en skikkelig godtbit-men etter min mening blir det rett og slett for mye av det gode.Det begynner som noe som kan virke troverdig, men mystisk-men ender opp i et science fiction land som er for langt ute til at jeg vil kalle dette krim. Det faller liksom i mellom to stoler. Men der Lucifers Evangelium
går litt væl langt (igjen, etter min mening) så klarer James Renner å holde tråden-
men du må følge veldig godt med, for her er det mye som skjer.
Man går stadig vekk fra en drømmeaktig sekvens tilbake til virkeligheten, fra virkeligheten til tilbakeblikk.

Det fungerer bra på film og i TV-serier ,ikke fullt så bra slik det er skrevet her.
Jada, jeg har opplevd tilbakeblikk i bøker før, men jeg synes det ble en smule masete
i denne boken,
Men dette er min mening, og Mannen fra Primrose er absolutt en
leseverdig bok om du klarer å ha et åpent sinn.
Alt tvinnes sammen, og det gir mening til slutt.

Jeg likte boken, den var spennende og utfordrende på sin egen måte. Når man bare godtok at boken vandret avgårde av seg selv og fulgte etter i fotsporene så var det helt greit. Rart, til tider morsomt, men med en original og spennende ide i bunn. Det ble mye forvirring som måtte oppklares og boken var ikke god nok til at jeg gikk tilbake og leste om igjen når jeg kom til steder jeg følte ting ikke stemte helt. Men samtidig kunne jeg ikke legge den fra meg, jeg måtte få med meg slutten på alle disse trådene som plutselig befant seg der. Og det skal den ha, alt ordner seg til slutt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger