Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Selvledelse. Menneskelig kapital i det nye arbeidslivet er en praktisk innføring som skal inspirere ledere og medarbeidere til å utvikle sine evner til å lede seg selv. Tidsbesparende teknologi har paradoksalt nok gitt oss dårligere tid enn noensinne. Vi blir mer effektive, men samtidig forventes det at vi stadig gjør mer. Slingringsmonnet blir borte, pustehullene færre, og mange føler at de ikke får nok tid til alle oppgavene som skal utføres. Denne boken gir deg innblikk i selvledelsesteknikker, det vil si systematisk selvutvikling av ferdigheter, tenkemåter, verdier og kunnskap, som kan bidra til at du får bedre kontroll over din egen tid. Selvledelsesteknikker kan også gi bedrifter et konkurransefortrinn. Spesielt gjelder det der ledere og medarbeidere i stor grad arbeider selvstendig, og der verdiskapningen er knyttet til spisskompetansen hos den enkelte.
Forlag Gyldendal akademisk
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788205315419
EAN 9788205315419
Språk Bokmål
Sider 180
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Hvis du haster gjennom livet, ser du kanskje målet i det fjerne, men ikke blomstene langs veien." Det gamle kinesiske ordtaket minner oss om at det er viktig å stoppe opp og glede oss over det som gir rikdom og dybde i tilværelsen.
Jo mer tidsbesparende teknologi vi får, desto dårligere tid får vi. .... Tidsbesparing er nemlig gjerne ensbetydende med økt tempo. Økt tempo medfører økt ytelsespress, som i sin tur fører til at man ikke rekker å gjøre det man skal.
Virkelig forståelse krever langsom, sammenhengende tid, enten man lytter til klassisk musikk, leser filosofi, dyrker epletrær eller forsøker å få et parforhold til å fungere sånn noenlunde. Under det rådende tidsregimet er det vanskelig å få plass til en slik langsomhet.
Når tiden blir komprimert og stablet, når hver aktivitet forventes å bli gjennomført raskt, når de tomme mellomrommene oppleves som truende og farlige (for da kommer man som kjent i kontakt med seg selv), da nærmer vi oss en kultur som står stille i rasende fart.
Noen ting kan bare gjøres langsomt og sammenhengende; noen typer aktiviteter krever endog at man har tomme mellomrom, fleksibel tid, for at de skal kunne lykkes (det gjelder spesielt innen kreativ virksomhet); og ofte får man det ikke engang til når man prøver, men bare når man ikke prøver altfor hardt. Av og til består den beste formen for effektivisering å installere en ny kaffemaskin, med god kaffe, på pauserommet.
Alle har en drøm om det gode liv, men mange erfarer at det i perioder er betydelig avstand mellom drømmen og den situasjonen man befinner seg i. Kan hende refleksjon over hvordan man regisserer sitt eget liv kan stimulere til å gjøre nye veivalg før det er for sent. Så lenge man er underveis, er det alltid en mulighet for å endre reisemåten. Eller som filosofen Peter Wessel Zapffe uttrykte det: "Lykken, min venn, handler mer om reisemåten enn om tilstanden på bestemmelsesstedet."Finn derfor glede i å være underveis i retning av et tiltrekkende mål! Bare fantasien setter grenser for hva livet kan bli til.
God ledelse er dypt personlig. Den beste lederen er et integrert menneske som tar i bruk seg selv. En slik leder skaper det beste utgangspunktet for at ledere og medarbeidere skal lære å lede seg selv og dermed sikre kontinuerlig kunnskapsutvikling.
Det overordnede mål for superledelse er myndiggjøring av medarbeiderne ved å sette dem i stand til å lede seg selv. Dette innebærer ikke at lederen kan innta en laissez-faire lederstil, hvor vedkommende har abdisert som leder og har overlatt ansvaret til medarbeider. Lederen skal være aktiv, ikke i å styre medarbeider, men i å stille spørsmål og legge til rette for selvledelse. For å si det med David Kvæbek: Lederens oppgave er å hjelpe medarbeiderne til å lykkes, så får det ikke hjelpe at lederen også lykkes.
Hovedhensikten med superledelse er å redusere medarbeidernes avhengighet av lederen, samt lære medarbeiderne å påvirke seg selv slik at de kan oppnå topp resultater. Det kan de oppnå gjennom å lære kunsten å lede seg selv. Opplæringen krever en dyktig superleder, som igjen forutsetter at man forstår filosofien bak superledelse, lærer seg superledelseskonseptet samt utøver en atferd som er konsistent med konseptet.