2024
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Comăneci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt. I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme – og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram. Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2023
Format Lydfil
ISBN13 9788202820909
EAN 9788202820909
Omtalt person Abid Raja Nadia Ansar
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nadia Ansar har skrevet ei viktig og interessant bok om oppvekst, frigjøring og vekst.
Håpet må være at boka hennes kan være med på å hjelpe flere til å frigjøre seg fra patriarkalske og undertrykkende miljøer.
Håper at Nadia til slutt greier å lære seg å svømme,
og at det kan komme mer lesestoff fra henne.
En viktig og sterk roman som motstykke til Abids historie. Håper oppvoksende generasjoner med innvandrerbakgrunn får en enklere oppvekst mellom to kulturer enn Nadia har hatt. En sterk femmer.
Har tidligere lest boken av Abid Raja og like den. Historien om hvordan de møttes og årene før de giftet seg ble ganske lik slik jeg husker det, og dermed ble tilførte ikke første del av boken så mye nytt. Siste del av boken bringer definitiv inn nye perspektiv. Siste del av boken skiller seg markant. Her blir det en mer refleksjon rundt kvinnene rolle i familien og samfunnet reflektert rundt på en interessant måte. Absolutt verdt å lese!
Bravo! En viktig bok.
En gripende og sår fortelling om skam og fortielse. Og en vei ut.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFor barn som krenkes og bare blir kjeftet på uten å få gehør for sine følelser, slutter ikke å elske foreldrene sine. De slutter å elske seg selv.
Har du opplevd noe traumatisk og smertefullt, lagrer du minnet ekstra godt. Kjenner du senere igjen mønstre som likner på noe fra denne hendelsen, iverksettes affekten i kroppen og påvirker alt på innsiden din. Det er som om hele sentralnervesystemet får en kraftig beskjed om at nå må du passe på, for nå er faren her.
I Koranen virket det som om frykt, straff og disiplin var den røde tråden. Det jeg satt igjen med, var at jeg skulle frykte Gud og de konsekvensene det hadde for meg å trosse hans vilje. I tillegg fant jeg langt flere belegg for at det var menns rettigheter og behov som var viktigst. Mannen hadde alltid forrang foran kvinnen. Det virket totalt motsatt av de verdiene jeg brant for, som frihet, likeverd og respekt for forskjellighet.
Minner er en konstruksjon, en konstruktiv prosess som kan lure oss mennesker. Likevel påvirker de oss. Uansett hva som egentlig skjedde, er det avtrykket minnene lager i oss; måten vi husker det på, som preger oss og lager sårene våre.
Vi mennesker tar for gitt at vi husker objektivt hele livet, men hukommelsen vår er formbar og sårbar. Den er påvirket av både vår personlighet og av vår læringshistorie. Én opplevelse i samme rom kan beskrives på åtte forskjellige måter av åtte personer.
Lar vi være å anerkjenne barnet ved å si at vi tror på barnet, at deres opplevelser er gyldige, vil barnet tenke at det er noe galt med dem, og de vil slutte å bruke sine egne følelser som kompass i livet. De vil slutte å lete innover, men heller bli avhengige av å søke anerkjennelse hos andre.
Livet hadde lært meg at jo bedre jeg hadde det med meg selv, jo mer skuffet jeg foreldrene mine. Jo mindre jeg var meg selv, jo mer anerkjennelse fikk jeg fra dem.
"Du må ha vært livredd!" kan de si. "Ingen barn skal trenge å gå rundt med slike erfaringer alene. Så utrolig vondt det må være å gå rundt i verden med en følelse av at det er noe galt med deg."
Så kan barnet få tillatelse til å kjenne på skammen, frykten og smerten, mens foreldrene er sammen med barnet i alle de vanskelige følelsene. Da vil det plutselig ikke være noe å skamme seg eller være redd for lenger.
... alle følelser har et tilhørende behov. Dersom vi ignorerer følelsene og feier dem vekk, blir de til psykiske vansker som blir større med tiden.
Å ofre seg for storfamilien var det som førte slekten videre. Livet var en farefull ferd der alle måtte tenke på familiens beste før sitt eget ve og vel. Det var livslærdom som var blitt gitt videre fra generasjon til generasjon, en medfødt refleks.
Tråkket du feil og brøt reglene, kom skammen. Den ble det familiære limet som hindret oss i å ta egne valg, var selve klisteret som sikret overlevelse og bandt vi-et sammen.