Morgenen hoppet over natten, og jeg dro meg opp fra sengen igjen. Jeg holdt meg oppe til hodet mitt var så fullt og tungt at jeg stupte forover, for kroppen klarte ikke å opprettholde likevekten.

Det var når jeg var alene, jeg kunne kjenne tyngden av tankene.

Bollen hadde et tykt melislag som dekket elleve sekstendeler av bolleoverflaten, og den bollen spiste ikke jeg. Jeg smilte. Hvor mange kalorier var det hun fikk i seg som jeg unngikk? Kalkulatoren i hodet mtit regnet for harde livet og fant et svar med sifre både før og etter komma. Hvorfor smilte jeg?

"La mamma sove. Vi kan spise godteri til frokost."

Som alle foreldre vet, kan ord som barn hvisker ved daggry lyde høyere enn et kanonskudd. Kroppen min hoppet ut av sengen og løp bortover gangen i en unnsetningsaksjon, for å beskytte lommeboken min mot tannlegeregninger.

Vi ser hva som skjer hvis grunnlaget for trygghet og tillit til universet som et trygt, nærende sted ikke legges ned tidlig i barndommen av en hengiven mor, som støttes og hjelpes i sin rolle av en kjærlig, hengiven far.

Kristne kan si seg enig med Tarazi. Det finnes ikke noen viktigere jobbb for en mor enn å være hjemmeværende mamma, og begge parter må gjøre sitt for å skape et trygt, kjærlig hjem.

Den unge kvinnen levde blant et folk som var avskåret fra evangeliet, misjonærer, Bibelen og fra alt annet kristent, men hun hadde ropt ut til den ene, sanne Gud - og Han hadde hørt henne.

En sjokkerende sannhet gikk opp for meg den kvelden. Medlemmene av Guds menighet var kanskje ikke de eneste som ba til Gud om å sende arbeidere ut til sin høst. De som ba mest inntrengende, var kanskje de som selv var høsten.

Det som før ble kalt selvopptatthet, ble nå kalt selvrealisering. Det som engang ble kalt moralsk uansvarlighet, ble nå kalt frihet til å finne seg selv.

Det som engang ble betraktet som avskyelig og uanstendig, ble nå tolerert - og man lærte det til og med i skolene som "alternativ livsstil." Midlertidige løsninger.

(...) Det som ble kalt galt, ble kalt rett, og det som ble kalt rett, ble kalt galt!

Hun hadde ennå ikke sagt et ord, bortsett fra hei da hun kom, og her rev han henne i filler i tankene, lette etter feil og mangler og eventuelle svakheter. Gud visste at han hadde nok av alt sammen selv.

• Gi hjertet ditt til Jesus, Euny, så kan du hvile i vissheten om at han vil holde sitt løfte til deg og føre deg gjennom alt som skjer.

• Sentrer livet ditt om Jesus, hadde han sagt.

• Sett ikke din lit til noe menneske, vennen min. Gjør du det, vil du bare legge større byrder på dem og bli skuffet selv. Elsk Gud, så vil han gjøre deg i stand til å elske andre, også når de skuffer deg.

Alle ble så opptatt med rollene, kostymene og dekorasjonen at hun fikk dem ikke tilbake til julens enkle og vakre budskap.

I stedet for at det skulle være et spill om Guds kjærlighet og nåde, var det blitt en Hollywood-produksjon.

Home is where your family is - the people you love and who love you.

And even if I lost everything I owned tomorrow, I'd still have riches beyond measure.

That's what a husband and wife should have - teamwork and trust."

"But you need to marry someone who's going to work together with you, Eliza, like a team, not someone who tries to change you.

Watch how the Flying Falangas work together in their trapeze act sometime. They trust each other. They put their lives in each other's hands every day. And they're always there to catch the other person before they fall.

That's what a husband and wife should have - teamwork and trust."

"Look back on your life, Toots, and think about all the experiences God gave you - the good ones and the bad ones - and you'll see how they've shaped you into the woman you are today.

Accept those experiences as His daily bread. Thank Him for them. Then be the person He created you to be."

"It's the heart that matters," Aunt Peanut taught me, "not what people look like on the outside. Some of the handsomest people in the world have hearts that stink worse than elephant manure."

"I like a story that takes me to places I've never visited before - one with characters that seem like old friends. But most of all, one that gives me something to think about long after I've finished reading it."

Her ropte én av musene hurra. Men bifallet ble straks undertrykket av rettstjenerne.

Hvis du ikke skjønner hvordan de gjorde det, så var det slik at de hadde en stor sekk med trekkbånd som de slapp musa hodestups oppi, og så satte de seg på den.

”Jeg er glad jeg har sett det også,” tenkte Alice. Hun syntes hun hørte musen le i sekken. ”Jeg har så ofte lest om rettsaker i avisene, og studert på hvordan det gikk for seg når det lød undertrykt latter. Det har jeg aldri forstått.”

"Hva lærte dere mer?" "Jo, vi lærte å måle. Bymål og landsmål. Så var det lengdemål og så var det hulmål. Læreren i det var en gammel havål. Og så lærte vi kryp i vei, trav i vei og hei på deg.”

"Jeg lærte bare de vanlige fagene." "Og hva var det?" (...)"Forskjellig slags regning: slapseregn og striregn og forstyggelse og forregnelse."

"Life is very precious to God. That's why He made it so fragile and so short." "That makes absolutely no sense."

"Yes, it does. He made it fragile so we would treasure it, just like He does."