Bratt som en stuevegg, glatt som ei glassrute

kortprosa

av (forfatter).

Cappelen 2000 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.00 (1 terningkast.)

10 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Inge Hauganes eksemplar av Bratt som en stuevegg, glatt som ei glassrute - kortprosa

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

På øverste hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Favoritt!

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Tekstene kan beskrives som intelektuelle slapsticks eller kompliserte blødmer, fylt av særpregede, sære innfall, overaskende tankespinn og språklig vitalitet. Dette er forfatterens andre kortprosasamling.

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Cappelen

Utgivelsesår 2000

Format Heftet

ISBN13 9788202201456

EAN 9788202201456

Språk Bokmål

Sider 67

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 0 1 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Gjennom åpne dører og vinduer strømmer fluer med mørke skall inn i det varme huset. De stanger mot, kleber til, forsøker å forstå fluepapiret. Man blir det man bekjemper, får det man motsetter seg, derfor er man denne gang gjenfødt som cand. scient. og som mislykka pedagog satt til å undervise i fysikk. Som ei høne i ei skyttergrav krøker man seg sammen og kakler utover benkeradene at verdensrommet utvider seg, lik et reip under en hengning, der det midt på reipet strammes ei gordisk knute hvor vi lever og klamrer oss til kropper, som druknende til det å drukne. For oversiktens skyld kan man med et lett press på tinningene ta seg opp til landskapets høyeste punkt. Til alle kanter viker horisontlinja i disen, støv fra framrykkende hærer virvles opp ute på slettene. «Alt dette vil jeg gi deg,» hvisker ei stemme, til forveksling lik ens egen, studentene tar notater.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket