Inge Haugane
Bratt som en stuevegg, glatt som ei glassrute
kortprosa
av Arne Østring (forfatter).
Cappelen 2000 Heftet
Kjøp boken hos
Inge Hauganes eksemplar av Bratt som en stuevegg, glatt som ei glassrute - kortprosa
Lesetilstand
Har lest denneHylle
På øverste hylleLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Favoritt!
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Arne Østrings tekster er fylt av særpregede, sære innfall, overraskende tankesprang og språklig vitalitet. De kan beskrives som en art intellektuell slapstick eller kompliserte blødmer. Det dreier seg ofte om små fortellinger med nokså virkelighetsfjerne utgangspunkt.På tross av sine nær surreelle enkeltdetaljer, har de en effekt på leseren som minner om hverdagspoesi: stille gjenkjennelse. De kan også leses som sivilisasjonskritikk: Av dunkle, selsomme grunner anses det ikke som særlig sexy i denne sivilisasjonen å sove med pysjamas. Dikterjeget kan alldeles diskret og med stor naturlighet projisere seg inn i ti tusen meter klassen for lamme, eller dukke opp på undersiden av en flat stein i form av en koloni saksedyr.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788202201456
EAN 9788202201456
Språk Bokmål
Sider 67
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 0 1 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Bratt som en stuevegg, glatt som ei glassrute av Arne Østring (side 15)
22:17, 1. juni 2015 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 2
Gjennom åpne dører og vinduer strømmer fluer med mørke skall inn i det varme huset. De stanger mot, kleber til, forsøker å forstå fluepapiret. Man blir det man bekjemper, får det man motsetter seg, derfor er man denne gang gjenfødt som cand. scient. og som mislykka pedagog satt til å undervise i fysikk. Som ei høne i ei skyttergrav krøker man seg sammen og kakler utover benkeradene at verdensrommet utvider seg, lik et reip under en hengning, der det midt på reipet strammes ei gordisk knute hvor vi lever og klamrer oss til kropper, som druknende til det å drukne. For oversiktens skyld kan man med et lett press på tinningene ta seg opp til landskapets høyeste punkt. Til alle kanter viker horisontlinja i disen, støv fra framrykkende hærer virvles opp ute på slettene. «Alt dette vil jeg gi deg,» hvisker ei stemme, til forveksling lik ens egen, studentene tar notater.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
