Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Venninnene Masako, Yoshie, Yayoi og Kuniko jobber nattskiftet på en lunsjpakkefabrikk i en av Tokyos forsteder. De fire kvinnene sliter med forskjellige familieproblemer og håpløsheten ved å sitte fast i et liv de ikke ønsker. En natt kveler Yayoi sin fulle og utro ektemann Kenji. Masako og de to andre hjelper til med å partere kroppen og kvitte seg med delene. Gjennom denne groteske oppgaven finner de nye muligheter til å løse sine egne økonomiske og familiære problemer. Men det skjer tabber og det viser seg at det er flere involverte enn de tror. Masako må finne en trygg vei ut av farene som truer med å ødelegge henne samtidig som hun lar seg bli dratt inn i sitt egne skjulte mørke.
Masako Karori er en fascinerende og unik hovedperson. Hun er manipulerende og kald, men også omsorgsfull og støttende. Det komplekse vennskapet mellom de fire kvinnene er glimrende beskrevet.
Boka byr på skarp kritikk av det japanske samfunnet. Kirino er spesielt opptatt av kvinnenes ufrihet. Den daglige kampen for tilværelsen og trangen til komme seg bort - ut -er skrevet med en sjelden intensitet.
Det er - heldigvis - også scener hvor varme og vittig humor skinner gjennom i teksten.
For romanen er rått skrevet med detaljerte skildringer av makabre handlinger, grøssende grusomme elementer og en knugende desperasjon. Som leser kjente jeg på blodsmaken, søppellukten og kvinnenes etsende ensomhet.
Jeg er fan av denne boka (vel, jeg har lest den tre ganger!) og liker at den fortsatt har slagkraft til å berøre meg
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketShe got to the parking lot earlier than usual. The thick, damp July darkness engulfed her as she stepped out of the car. Perhaps it was the heat and humidity, but the night seemed especially black and heavy. Feeling a bit short of breath, Masako Katori looked up at the starless sky. Her skin, wich had been cool and dry in the air-conditioned car, began to feel sticky. Mixed in with the exhaust fumes from the Shin-Oume Expressway, she could smell the faint odour of the boxed-lunch factory where she was going for work.
"I want to go home". The moment the smell hit her, the words came into her head. She didn't know exactly what home it was she wanted to go to, certainly not the one she'd just left. But why didn't she want to go back there? And where did she want to go? She felt lost.