Ingen hylle
2017
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er den tredje boka om Lars Martin Johansson og hans kolleger.
Omtale fra forlaget
Hendelser uten noen åpenbar tilknytning og et drap på en av samfunnets tapere bringer Lars Martin Johansson og kollegene hans på banen igjen. Hva er i ferd med å skje i Sverige? Har politiet utviklet seg til å bli et bestikkelig trafikkorps? Og hva er det den døende mannen på Karolinska sjukhuset prøver å fortelle dem? Samfunnsbærerne slutter med at forbrytelsen blir oppklart, men kompisene Johansson og Jarnebring blir uvenner. Boken ble tildelt Svenska Deckarakademins blir for årets beste kriminalroman.
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788251658522
EAN 9788251658522
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Sider 381
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Samfunnsbærerne er hederlig håndverk fra den anerkjente svenske krimbokforfatteren, Leif GW Person. Ikke en krimbok, dette, men mer en samfunnssatirisk politiroman. Boka og handlingen er fra 1980-tallets Stockholm, altså begynner ting å dra solid på åra, men Samfunnsbærerne føles ikke utdatert. Tvert i mot, det er tidløst aktuelt stoff mye av det vi leser i romanen. Eneste er fraværet av internett og mobiltelefoner, men det gjør ingenting.
Vel, hvor bra er Samfunnsbærerne? Det holder til en firer på terningen. På min terning. Det blir aldri veldig spennende, men det hele er godt skrevet med velkjent GW Person humor i hver linje. Og du blir interessert nok til å lure på hvordan det hele ender. Sidene går unna selv om du antagelig ikke sitter oppe hele natta pgra denne boken.
Jeg har hatt Samfunnsbærerne lenge i bokhylla. Minst et par år siden jeg fant den billig på loppis. Nå er den lest og jeg angrer ikke på kjøpet og tiden jeg brukte på den. Altså ikke en suveren «høydare» dette, men som sagt, grei skuring og brukbar underholdning om du kommer over boka.
Litt for "treg2
Helt grei og Beckstrøm karakteren var skikkelig morsom Jeg lærte ganske mange nye treffende ord--men selve plottet er etter min smak ganske så ordrik . men mulig jeg har lest så mye krim at jeg blir litt utolmodig jeg gikk i hvertfall løs på en til så boka kan ikke vært så ille
Litt merkelig utgivelsespolitikk fra Shibsted, når det gjelder GW Perssons bøker, denne boka som er nr tre, blir utgitt til slutt, forstå det den som kan. Når det gjelder selve boka, går det vel et tidsskille etter denne. Jeg synes ikke de tre første bøkene er spesiellt bra, men forfatterskapet tar seg stort opp fra og med den fjerde boka hans, men det er jo helt greit å ha lest alle selvfølgelig, da det er en helt klar sammenheng fra "Grisfesten", til "Den døende detektiven". Denne boka, samt "Linda saken", som er vesentlig bedre, er vel de to bøkene som er mest på "utsiden" av den løpende storyen. Personlig mener jeg at "Den som dreper dragen", er den aller beste av bøkene hans.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSatser på et bedre leseår enn 2013, som ble et år med alt for lite lesing. Finnes så mange bøker der ute jeg har lyst til å lese, så årets nyttårsforsetter må være å la Candycrush vike plassen til fordel for andre og mer givende gjøremål, som for eksempel lesing. Så får vi se når 2014 er over om jeg klarte å oppfylle fortsett mitt :)