"På sporet av den tapte tid. Bd. 2 - i skyggen av piker i blomst" av Marcel Proust

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (5)

På sporet av den tapte tid. Bd. 2

i skyggen av piker i blomst

av Marcel Proust (forfatter) og Anne-Lisa Amadou (oversetter).

Gyldendal 2000 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.33 (30 terningkast.)

151 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Morten Granheims eksemplar av På sporet av den tapte tid. Bd. 2 - i skyggen av piker i blomst

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

2014

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

På sporet av den tapte tid, fører sin forteller fra barndommens verden i første bind gjennom selskaps- og kjærlighetslivets irrganger frem til beslutningen i siste bind om å bryte med verden for å skrive om den.

Omtale fra forlaget

Marcel Proust: På sporet av den tapte tid II . I skyggen av piker i blomst Marcel Proust (1871.1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men samtidig led han av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1910 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen På sporet av den tapte tid. Verket var fra Prousts side opprinnelig tenkt som en roman i tre bind, men den franske forleggeren ga den siden ut i femten. I skyggen av piker i blomst utgjør bind tre og fire . av i alt tolv . i den innbundne, norske utgaven. Med På sporet av den tapte tid var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. En sentral ledetråd blir hvordan den spontane erindring gjør det mulig å gjenopprette spor av fortid. For Proust er det tapte paradis det eneste sanne, den indre verden det eneste virkelige.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2000

Format Heftet

ISBN13 9788205270145

EAN 9788205270145

Serie På sporet av den tapte tid (2)

Genre Klassisk litteratur

Omtalt tid 1900-1945 1850-1899

Omtalt sted Frankrike

Språk Bokmål

Sider 680

Utgave 2

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

14 12 4 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Bjørn Sturød om På sporet av den tapte tid. Bd. 2 (Marcel Proust) : 100% av leserne oppgis å være hankjønn.0% oppgir …

1
2

Sosima
03 Nov 12:29

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Elin Lurås siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 2 av Marcel Proust (side 244)

11:14, 27. juni 2016 Ingen har det som favoritt.

Når vi snakker, forestiller vi oss bestandig at det er våre egne ører og vårt eget sinn som lytter.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

[ Slettet bruker ] siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 2 av Marcel Proust (side 523)

00:06, 1. februar 2011 1 har det som favoritt.

Før vi lærer ensomheten å kjenne, består all vår bekymring i å finne ut av hvordan vi skal kunne forene den med visse gleder som ikke lenger er noen gleder når ensomheten først er blitt et faktum.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vannflaske siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 2 av Marcel Proust (side 38)

14:21, 30. september 2024 Ingen har det som favoritt.

Den forakt min far næret for min type intelligens ble tilstrekkelig korrigert av kjærlighet til at han stort sett forholdt seg til alt jeg gjorde med blind overbærenhet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

[ Slettet bruker ] siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 2 av Marcel Proust

21:43, 3. februar 2011* 1 har det som favoritt.

Vi brukte to timer! Jeg kunne gjort den samme turen tre ganger frem og tilbake på rokken min." Jeg som hadde beundret Saint-Loup da han helt naturlig hadde kalt det lille toget "metemarken", på grunn av de utallige omveier det tok, ble helt stum når Albertine så ubesværet sa "trikken" og "kjerra". Jeg fornemmet hennes mesterskap på et verbalt område hvor jeg var redd hun skulle konstatere min underlegenhet og forakte den. Og enda var den rikdom på synonymer som den lille flokken rådet over for å omtale denne jernbanen, fremdeles ikke åpenbaret for meg. Når Albertine snakket, holdt hun hodet urørlig, neseborene lukket og beveget bare det aller ytterste av leppene. Det førte til et slepende og nasalt tonefall, hvor det muligens inngikk en provinsiell arv, et ungdommelig svermeri for en flegmatisk engelsk stil, innflytelsen fra en utenlandsk guvernante og en kronisk betennelse i bihulene.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Elin Lurås siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 2 av Marcel Proust (side 99)

22:09, 22. juni 2016 Ingen har det som favoritt.

For øvrig, når det gjelder alle de begivenheter og situasjoner i livet som angår kjærligheten, er det best å ikke prøve å forstå, for i sine ubønnhørlige såvel som i sine overraskende manifestasjoner later de til å være styrt av magiske snarere enn av rasjonelle lover.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

[ Slettet bruker ] siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 2 av Marcel Proust (side 529)

00:39, 1. februar 2011 1 har det som favoritt.

Jeg hadde tidligere på Champs-Elysées fornemmet, og senere bedre forstått, at når vi er forelsket i en kvinne, projiserer vi rett og slett inn i henne en sjeletilstand som er vår egen; at det som betyr noe, følgelig ikke er kvinnens kvaliteter, men denne tilstandens beskaffenhet; og at de følelser som en helt almindelig pike vekker hos oss, kan gjøre det mulig å kalle frem i vår bevissthet deler av oss selv som er mer personlige, mer vesentlige enn vi ville oppnådd gjennom gleden ved å snakke med et begavet menneske, eller endog å beundre hans verker.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

[ Slettet bruker ] siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 2 av Marcel Proust (side 581)

21:33, 3. februar 2011 1 har det som favoritt.

Allikevel, siden jeg i mine samtaler med Elstir hadde identifisert denne piken med Albertine, følte jeg overfor henne en slags moralsk forpliktelse til å holde de kjærlighetsløfter jeg hadde gitt den innbildte Albertine. Man forlover seg ved stedfortreder, og senere føler man seg forpliktet til å gifte seg ved stedfortrederen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar