Godt skrevet, spennende og både morsom og smart så er dette en oppfølger som er bedre en første boka og som absolutt bør leses. Det største aberet er nok slutten som var brå, frustrerende og ga meg lyst til å slenge boka av gårde (noe som nok ikke ville funket helt på t-banen) og det faktum at det sant og si er en ganske klassisk Fantasy-roman som ikke byr på de største overraskelsene om man har lest litt Fantasy fra før. Til tross for dette så er denne boka super så ja. Les denne serien pliiis!

Obs! Dette er en anmeldelse av en oppfølger. Det lønner seg å lese Smaragdatlaset først.

Jeg storkoste meg i grunn med den første boka, og hadde rimelig høye forventninger til oppfølgeren. Er det ikke deilig når forventninger blir innfridd?

Jeg er like svak for omslaget på denne som jeg var for bok nummer en. Det gir følelsen av at man er i ferd med å åpne en klassisk fantasy/eventyrfortelling. Denne gangen ser vi en eldre mann og to barn (bare to? hvor er den tredje, lurer du kanskje på?) som med gru ser haugevis av rotter pile ut av det som ser ut som en åpen grav, utifra gravstøtten med det merkelige symbolet på. Igjen får vi tittelen i store, gullbokstaver – og bak selve maleriet, ligger noe som ser ut som et kart med håndskrevne notater. Mon tro om det blir endel reising på disse barna? Herlig!

Hendelsene i forrige bok var litt uklare for meg da jeg begynte å lese. Forleggere og forfattere bør seriøst vurdere å begynne hver oppfølger med en oppsummering av hendelsene så langt, for med ett år i mellom er det mildt sagt vanskelig å huske detaljene i denne serien – og ikke minst å skille den fra andre bøker jeg har lest i mellomtiden. Så det er ikke til å legge under en stol at jeg fikk en litt haltende start, og at jeg fortsatt ikke husker helt hvordan diverse ting henger sammen, men magien fra bok en er definitivt den samme.

I denne boka har barna altså fått tak i Atlaset. Det er Kate, den eldste av søsknene som er denne bokens verge, og målet er å finne den neste. Ildkrøniken er livets bok, og det antas forsiktig at det er Michael, mellomstemann, som er denne bokens verge. Men veien dit blir med ett langt mer komplisert når Kate ved hjelp av Atlaset teleporterer seg tilbake til 1899 for å sette igjen en fiende der. Hun kommer nemlig ikke tilbake, slik hun pleier. Michael og Emma er igjen i nåtiden, Kate befinner seg i New York rett før Skillet – da magikerne gikk i glemmeboka etter eget ønske grunnet all diskrimineringen og mishandlingen de opplever i møte med ikke-magiske mennesker.

Og Atlaset er ikke lenger hos Kate, så hvordan i all verden skal hun komme seg tilbake? Og hva var det Atlaset sendte henne akkurat hit for uansett? Er det meningen hun skal gjøre noe?

Hvordan vil Michael og Emma klare seg (nesten) på egenhånd?

Forfatter John Stephens fortsetter i samme takt og tone som i forrige bok. På den ene siden får vi det mørket som kommer med det at foreldrene til disse barna er borte, på den andre siden får vi den behagelige og lystige humoren Stephens tilegner karakterene. Jeg digger dynamikken mellom søsknene, og jeg digger personligheten til hver og en av dem. Yngstemann Emma er en liten råtass som synes at storebrorens interesse for bøker er litt i teiteste laget, mens storesøster Kate holder orden på og ser etter sine to yngre søsken. Fortellingen om forholdet dem pakkes inn i en spenningsfull handling som holder leseren fast og absolutt gir mersmak.

Jeg skrev følgende om den forrige boka, og jeg kan ikke annet enn å kopiere det, for det er fortsatt like aktuelt:

John Stephens har funnet en god oppskrift: En generøs dæsj med Harry
Potter, en klype Ringenes Herre og Hobitten, to deler Narnia, tre
deler Lemony Snicket og strø over et eller flere valgfrie
fantasy-spill. Bland så godt sammen med hovedingrediensen; Stephens
egen tolkning av god fantasy for barn og unge, og smak til slutt til
med Spiderwick-krønikene. Et voilá!

Og med dette mener jeg ikke at Stephens ikke har noe nytt å komme med. Joda, vi har hørt fortellingen om foreldreløse barns møte med farer før, men Stephens klarer absolutt (etter min mening i allefall) å gjøre det godt brukte plottet til noe eget. Varmen i forholdet mellom hovedpersonene og humoren er enormt sjarmerende. Dessuten er den akkurat passe uforutsigbar. Det er ikke kjempevanskelig å gjette seg til mye av det som kommer til å skje, men så smetter forfatteren inn situasjoner og vendinger det er vanskelig å se for seg på forhånd. Dette er kvalitet!

Jeg gleder meg til neste og siste bok. Cliffhangeren på slutten av denne boka gjør det i allefall umulig å la være å lese ferdig serien. Denne passer helt perfekt for en målgruppe som begynner i 9-10 årsalderen og et stykke oppover i tenårene. Jeg anbefaler serien varmt videre (men kanskje det er en fordel å vente til neste bok er ute, slik at man kan lese alle tre på rekke og rad…)

Denne omtalen ble først publisert på bloggen min, og jeg har fått boka av forlaget i bytte mot en ærlig anmeldelse.

Det er interessant hvordan en forfatter som har vært med å produsere serier som Gossip Girl, Gilmore Girls og The O.C. kan skrive så bra fantasybøker. Dette er en virkelig bra bok, selv om jeg ble litt irritert på slutten (sier ingenting). Heldigvis er ikke dette siste boka. Så jeg får gå og håpe på at alt går bra til slutt.

Jeg liker karakterene i boka. Aller best liker jeg Kate, den eldste. Hun er 15 år. Jeg liker måten hun er på og hvordan forfatteren får tydelig fram karaktertrekkene hennes.

En ting jeg har lurt litt på er; hvor mye dumt er en forfatter nødt til å utsette karakterene sine for? Er det nødvendig å la dem gå fra den ene triste og dumme hendelsen til den neste? Hvorfor gjør forfattere det? Noen som vet det?

Aller sist vil jeg si at jeg blir irritert, (og litt lei meg :-( ), når forfatteren bestemmer seg for at en karakter jeg liker godt skal bli slem-.- Er det nødvendig?

Alt i alt er dette en veldig god bok som jeg anbefaler for folk fra 11-12 år og oppover. Den kan godt leses av folk på min alder^.^

Innlegget ble opprinnelig skrevet på bloggen min.

Ildkrøniken av John Stephens er bok nr 2 i serien Begynnelsens bøker. Den første boka heter Smaragdatlaset og kom ut sommer 2011. Serien handler om søsknene Kate, Michael og Emma. Deres foreldre forsvinner og søsknene blir flyttet rundt på forskjellige barnehjem. Men det er noe med disse tre barna som er annerledes, de har en profeti med seg: disse tre barna skal en gang finne 3 mektige bøker som kan ødelegge hele vår verden og som onde makter slåss om å finne.
Serien er beregnet for barn 8-12 år, noe jeg kanskje synes er litt ungt. 10+ ville jeg sagt, for det er skummle saker !
I Ildkrøniken leter barna etter sine foreldre. Men de er i stor fare selv, da onde makter er ute etter dem og etter en vill jakt havner Kate 100 år tilbake i tid. Der møter hun en ung gutt som har sin skjebne bundet sammen med hennes. Michael og Emma leter etter den andre av Begynnelsens bøker, og jakten leder dem til en verden av farer, monstre og venner. Vil de finne Ildkrøniken og kommer Kate seg tilbake til sin egen tid?

Jeg liker denne serien :) Den er full av fantasi, humor og er så godt og lett skrevet at det er en fryd å les. Spenningen stiger jevnt og gjør at det er vanskelig å legge den fra seg. En god bok for å få unge til å like å lese.:) Anbefales !

Fantasy, grøssere og Science-fiction - alt en leseglad ungdom kan finne på å lese
Passer for alder 13-100 år
Alle bøker er utgitt eller vil bli utgitt på Norsk - Og anbefales på det varmeste!