Frejdig annorlunda deckare från en ovanlig miljö. Läser gärna mer om denna unga klipska dam!

Liker miljøet og personene, det blir en vri på krimintrigene. Men synes intrigen var slappere her enn i første bok. Hørte lydboka, og må si jeg sliter med Nin Woxholtt sin opplesning. Hun legger så mye følelser i det at at samtlige personer framstår som lettere hysteriske. Mulig jeg lar det sette et negativt preg på helhetsinntrykket...

Her kommer fortsettelsen på ”Kadaverdoktoren”. Handlinga går for seg i samme år som sist, i 1894. Også denne boka har henvisninger til medisinsk forskning og omhandler både de sosiale forholdene i tidens Frankrike og i sær kvinners vanskeligheter med å hevde seg i et totalt mannsdominert samfunn.

Hovedpersonen er Madeleine Karbo, ca. 20år. Hun bor sammen med sin legefar. I flere år har hun virket som hans assistent. Madeleine er forlovet med professor Auguste Dreyfuss fra Heidelberg. Madeleine ivrer etter å få studere medisin. Her møter hun mye motstand fra ledelsen ved fakultetet som hevder at en kvinne vil distrahere sine mannlige medstudenter. Til slutt får hun medhold fra dosent Adrian Althauser som åpner for henne på institutt for fysiologi.

Handlingen starter en kveld da det er kommet melding om at Frankrikes president er blitt myrdet. Midt ute i folkehaver som syder og koker, finner man et lik. Det er en ung prostituert jente, Rosalba. Hun bærer tydelige tegn slag. Madeleine som undersøker liket, konstaterer at disse er påført etter jentas død. Påfallende er at magen er oppskåret. Det viser seg at hele livmoren er fjernet. Rosalbas gode venninne, Fleur, kan fortelle at hun ulykkeligvis var blitt gravid, men oppfattet det som stor synd å fjerne fosteret. Fleur hadde tatt med venninnen sin til ”Institutt for barnepleie og amming”. Madeleine oppsøker dette stedet. Bak en lukket dør finner hun her dosenten sin, Althauer, som tydeligvis er opptatt med å utvikle en ny form for kuvøse. Han nærmest jager Madeleine på dør. Rosalba har vært innkalt til sedlighetsforvaltningen som undersøker gatejentene for syfilis. Også her har Althauer fått innpass med forskningen sin.

I privatlivet har Madeleine sitt å stri med. Hun og Auguste har lover hverandre total ærlighet. Han betror henne at før hun kom inn i livet hans, hadde han hatt en mannlig tysk student, Eric Falkenberg, som elsker Nå dukker Falkenberg også opp i Varbourg til Madeleines store fortvilelse. Det ser ut som om han vil tvinge henne til å gi slipp på Auguste. Nå skjer det at Auguste blir oppsagt fra stillingen sin ved universitetet i Heidelberg. Forholdet hans til Eric Falkenberg er blitt avslørt. Madeleine får besøk av bestemoren til Auguste, en velstående og prippen dame. Hun uttrykker sin misnøye med den emansiperte Madeleine. Han forlanger at Madeleine og Auguste må få arvinger, ellers vil hun gjøre dem arveløse.

Så finner man liket av Fleur flytende i elva.. Sporene som Madeleine følger, fører henne til en kullkjeller. Her har trolig Fleur blitt holdt som fange. Så vil tilfeldighetene det slik at Madeleine havner i den samme godt skjulte kullkjelleren, sammen med sin store fiende Eric Falkenberg. Det tar dem lang tid å finne en måte å komme seg ut på og da har fiendskapet mellom de to nærmest smuldret opp. På veien ut blei de vàr spedbarnsskrik. Det viser seg at Rosalbas avkom har ligget skjult her i en kuvøse. Madeleine bringer barnet med hjem. Det skal oppfostres av henne og Auguste. Også bestemoren til Auguste lar seg etter hvert sjatmere av dette lille barnet.

Althauer inviterer Madeleine med på et foredrag han skal holde. Her legger han fram motivene sine. Siden Frankrikes folketall er i sterk tilbakegang i forhold til arvefienden Tyskland, er det påkrevet å sette i gang tiltak for å øke fødselsraten i landet. Derfor har han arbeidet med en ny form for keisersnitt der man tar ut barnet mens det ennå ligger i livmoren. Det var dette som skjedde med Rosalba. Men det gikk galt, og hun døde av inngrepet. Liket ble så påført kvestelser for å kamuflere det som et vanlig drap.

Denne boka har mange fellestrekk med forgjengeren ”Kadaverdoktoren” Begge er i tillegg til å være kriminalromaner der en forbrytelse skal oppklares, også et bilde på kvinnens stilling i et kjønnssegregert samfunn der både retten til utdanning og til å ha et kjønnsliv blir holdt nede. Bøkene gir oss også et innblikk i tidas legevitenskap. De starter begge med funnet av et kvinnelik som Madeleine blir den første til å undersøke. Etter hvert gjør hun seg også kjent med hvem den døde var i live. I begge bøkene er det flere personer som får mistanken rettet mot seg, og når den skyldige til syvende og sist avsløres, ser vi at det er sykdom eller liknende onder som i tidlig alder har rammet drapsmannen, som kan forklare at det gikk som det gikk I denne boka er det sjokket aom lille Adrian
må ha fått da han konfrontert med kjensgjerningen at hans egentlige mor var en syfilisrammet prostituert, fikk sitt trygge familiebilde revet i stykker. Spenningen i bøkene tiltar da heltinnen var opplever å bli holdt innestengt med en truende fare utenfor. Imidlertid synes jeg at denne boka er et hakk bedre enn den forrige. Her kommer elementene tydeligere fram. Den første boka virket noe rotete mot slutten.

Her legges alle bøker jeg har lest i 2014 inn. Et mål for i år er å lese mer skjønnlitteratur, for jeg begynner å bli lei av alle krimbøkene!