Ingen hylle
2002
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Tyra er på hyttetur på Sørlandet sammen med sin kusine Lise og hennes mann Espen. Under hytteturen oppstår det en gradvis erotisk tilnærming mellom Tyra og Espen, en tiltrekning de ikke kan la være å forfølge. For Tyra er begjæret ikke noe som skal føre til konklusjon eller stabilitet, det verken skaper eller bygger eller vedlikeholder noe parforhold, eller har med ønske om reproduksjon og unnfangelse av barn å gjøre.
Omtale fra forlaget
En sensuell, sommerhet roman om menneskers drifter og handlinger, om lidenskap og begjær - og om å gripe de mulighetene som tifeldigvis byr seg, uten å ville tenke over de konsekvensene ens handlinger kan få. Sommerferie: Sol. Bading. Grilling. Krokket. Samtaler. Og begjær. Tyra (29) er på hyttetur på Sørlandet sammen med sin kusine Lise og hennes mann Espen. Under hytteturen oppstår det en gradvis erotisk tilnærming mellom Tyra og Espen, en tiltrekning de ikke kan la være å forfølge. For Tyra er begjæret ikke noe som skal føre til konklusjon eller stabilitet, det verken skaper eller bygger eller vedlikeholder noe parforhold, eller har med ønske om reproduksjon og unnfangelse av barn å gjøre. I tilfeldigvis begjær leverer Anne Oterholm en studie i begjær, slik mennesker kan møte det en sommerhet dag. Og romanen er en innsiktsfull og mangebunnet studie av en kvinne som velger å leve ut det begjæret, overbevist om at det ikke får noen følger for henne selv eller for omgivelsene.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788205278745
EAN 9788205278745
Språk Bokmål
Sider 293
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Pirrende og tankevekkende møte med stilsikker roman. En liten bloggkommentar her: Tilfeldighetens tyngde og letthet.
Hun forsvinner. Det er stille. Jeg kjenner at hånden hans løfter vekk noe av håret mitt. Det er behagelig. Jeg har ikke lyst til å si nei til noen form for fysisk tiltrekning, merker jeg. Jeg flytter meg automatisk nærmere ham.
Jeg liker det.
Lener meg litt bakover.
- Men jeg tror vi må gi deg ansvaret for at du ikke skal stå så nær, sier jeg lavt. - Jeg er ikke i stand til å si nei til noen sånne ting.
- Ikke?
Han ler.
Jeg lener meg mot ham.
- Nei.
Hendende hans glir ned og legger seg helt lett på hoftene mine. Jeg tror ikke jeg har planer om å tenke.