Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Aleksander tror at hans far døde da han var liten. Men en dag ringer en kvinne som påstår at hun var gift med faren hans og at han nettopp har dødd. Aleksander oppsøker kvinnen og finner en stor samling bilder av seg selv, fra sjuårsalderen og fram. Hvordan kan det ha seg at han har blitt fotografert av en mann han aldri har møtt?
Omtale fra forlaget
Monica Isakstuen Stavlund debuterer med en gripende og morsom historie om mellommenneskelige relasjoner. Aleksander er forlovet med Fanny, de venter barn, men det er noe som forstyrrer idyllen. Aleksander vil ikke åpne seg om fortiden sin og Fanny opplever at hun ikke kommer innpå ham. En dag ringer det en kvinne til Aleksander som forteller at hun er hans fars kone, at faren hans nettopp har dødd og at hun har funnet en stor samling fotografier av Aleksander som faren har tatt. Dette er en sjokkerende beskjed på alle måter. Aleksander trodde at faren hans omkom i en bilulykke allerede før han ble født. Og fotografiene vet han ingenting om. Dette blir starten på en avsløring av en vond familiehistorie. Det er historien om avstanden mellom mennesker i de nærmeste relasjonene, og om alt man holder skjult for hverandre, og for seg selv. Historien er drivende fortalt. En page-turner. Minner om Anna Gavalda.Monica Isakstuen Stavlund er født i 1976 og bor i Fredrikstad. Hun er utdannet tekstforfatter og har jobbet i reklamebransjen og som pr-ansvarlig i Tiden Norsk Forlag ved siden av å skrive. Hun har tidligere publisert noveller i Vinduet og diktsingelen Sånn, borte på Flamme Forlag (2009).
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788210050732
EAN 9788210050732
Språk Bokmål
Sider 295
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Han ønsket at hun kunne stå sånn for alltid. Med ryggen til de andre, vendt mot ham.
Hun fingrer med glidelåsen på hettejakken, vil at han skal høre lyden av henne og snu seg mot døren. Hun tar noen forsiktige skritt fram mot sengen. Kanskje hun skulle ... Nei, det er ikke hennes ansvar å nærme seg nå. Hun lister seg tilbake og lukker døren forsiktig inntil igjen.