Det er sjelden terningen ruller seg inn på en sekser, men denne gangen ble dette et helt riktig valg for en kresen bokorm som undertegnede etterhvert har blitt.
Jodi Picoult, det må være et lysvesen fra en høyerestående dimensjon som sitter på den ene skulderen din når du skriver, - dette er så vakkert, så spennende og tvers gjennom solid håndtverk (det var nesten så jeg skrev bakverk, kanskje ikke så rart siden tillaging av dette beskrives på en nydelig og troverdig måte i boka), at jeg både tar av hatter, bøyer meg i støvet og svelger haugevis med kameler.
Når fortid og nåtid banker på døra står dilemmaene i kø for Sage som gjemmer seg bort i bakeriet på natta og ikke tror hun er elskverdig, annet enn som sengevarmer for en gift mann. Det nyvunne vennskapet med den gamle mannen Josef, gir jødenes historie nytt liv, og setter ord på bestemor Minkas fortelling fra Hitlers dødsleire.
På finurlig vis er dette flettet sammen til en pageturner som forflytter seg fra nåtid til fortid, og som kaller på hele følelsesregisteret. Ærlig talt trodde jeg ikke det gikk an å få flere vinklinger på Holocaust, men denne boka setter etikk, moral og ansvar sammen til påtrengende ettertanke hos leseren.
Eva Weavers bok fra 2013: "Dukkemesteren fra gettoen" er i samme genre, -liker du "Historiefortelleren", vil du også elske Weavers bok. Løp og kj.......lån, - begge to!

Livet kan komme med vanskelige utfordringer ...

Hovedpersonen Sage Singer er en ung jente i begynnelsen av tjueårene, men hun skjemmes over seg selv og foretrekker å gjemme seg for resten av verden. Derfor passer det ypperlig at hun er baker og kan jobbe på det lokale bakeriet om natten. Der kan hun gjøre klart brød og andre bakerkunst ferskt til neste morgen til frokostglade kunder. Bakeriet er populært hele dagen og gjør det godt, og Sage er glad i jobben så lenge hun slipper å ha noe med folk å gjøre og bare kan bake i fred om natten. Og bake det kan hun siden hun kommer fra et bakerhjem. Grunnen til at hun skjemmes over sitt eget utseende og viser seg offentlig bare når hun må, er at hun har et stygt arr i ansiktet etter en bilulykke. Det gjør henne ekstremt sjenert og føler hun har rett til å skygge unna folk. Hun har noen nære i livet, men det er alt.

Ved en tilfeldighet møter hun en langt eldre fyr på jobb ved navn; Josef Weber. Selv om han er over 90 år, danner de et vennskap og liker å prate med hverandre. Josef er en høyt respektert og rolig fyr i bygda. Men han bærer på en stygg hemmelighet. En hemmelighet som er så mørk at han bare betror den til Sage. Han påstår at han han var en nazist under krigen og ikke nok med det. Han vil ha hjelp med å dø(!). Problemet er .... bestemoren til Sage overlevde krigen og tanken på at Josef var nazist gjør henne både sint og uvel. Snakker han sant, og kommer hun til å hjelpe ham med å dø?

Jeg har lest en bok av Jodi Picoult for flere år siden og den boka het Nineteen minutes og handlet om en skolemassakre. Var det skolemassakerens egen skyld for at det skjedde eller var det medelever eller samfunnet som trigget ham til å gjøre det? Så det viser seg at Picoult tar for seg viktige spørsmål i bøkene sine. Trodde jeg hadde skrevet anmeldelse av boka Nineteen minutes, men kan ikke finne det noe sted. Beklager det, men husker at jeg likte boka veldig godt. Hakket bedre enn denne. Men i likhet med Nineteen minutes, tar hun for seg viktige spørsmål. Gjerne moralske spørsmål. Og man tenker ofte hva ville man selv ha gjort? Hvis noen ba deg om hjelp til å dø (selv om aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge), ville du likevel ha gjort det? Det er uvirkelig å tenke på, men uansett; Jeg liker bøker som gir meg litt å tenke på for det er så sjeldent det skjer. For ofte når jeg har lest ferdig en bok, tenker jeg: Jaja, det var den boka ... Så jeg setter ekstra pris på bøker som setter tankene i sving (som om de ofte ikke er i sving fra før av, har jo ingen stoppeknapp), og jeg liker bøker som stiller viktige spørsmål, gjerne vanskelige, moralske spørsmål og som setter mennesker på prøve. Det er bøker som gir inntrykk. Det er bare så synd at det er så få av dem.

Likte også hovedpersonene godt (noe som er sjeldent), både Sage og Josef. Begge to er jordnære, holder for seg selv, og lever et stille hverdagsliv. De har sine skyggesider i livet, men prøver å leve et vanlig liv likevel. Og man blir godt kjent med personene, gjennom bakgrunn, familie og alt. Man får et slags bånd til dem. Man føler vanskelighetene for begge to.

Historiefortelleren er på mange måter en god bok selv om den ikke nådde forventningene helt. Boka inneholder en god og tankevekkende historie, med viktige spørsmål som tas opp. Det er spennende å tenke på hva ville man ha gjort selv hvis man befant seg i en slik situasjon. I og med at boka er litt tykk, var enkelte partier litt vel seige å komme seg gjennom (ikke alle tilbakeblikk fra Sage og Josefs bakgrunnshistorier var dessverre interessante nok), men bortsett fra det, er denne en bok som kan være realt å få med seg.

Sage gjemmer seg grunnet et arr som skjemmer den ene siden av ansiktet hennes. Hun jobber om natten som baker, og lager de herligste bakverk.
I sorggruppen hun deltar i, møter hun 95 åringen Josef. De utvikler et vennskap, men så ber Josef Sage om en umulig tjeneste - han vil ha hjelp til å dø...
En sterk historie med 2. verdenskrig som bakteppe.

Denne boken er utrolig bra skrevet! Jeg grøsset, gråt og gispet meg gjennom 476 sider. Fantastisk persongalleri.
Anbefales virkelig!

Som i så manger andre bøker er handlingen her konsentrert rundt tpo tidsplan. Det ene gjelder nåtiden, et sted i USA, mens det andre, fortidsplanet, handler om 2. verdenskrig og foregår i Polen, i byen Lódz og i Auschwitzleiren. Tematisk er motsetningene mellom liv og død framtredende her.
Hovedpersonen er den unge kvinnen Sage, 23 år. Hun kommer fra en jødisk familie, men selv er hun ikke-troende. Betegnende er omgivelsene vi først møter Sage i, nemlig en sorggruppe. Her har hun deltatt siden moren hennes døde som følge av en bilulykke, tre år tidligere. Den samme ulykken har gitt Sage både skyldfølelse (fordi hun den gang var sjåfør) og ikke minst ytre skamfering, stort arr i den ene delen av ansiktet. Dette prøver hun å skjule så godt det lar seg gjøre, bak det lange håret. Av yrke er Sage baker. Også her finner vi samme dualitet. Arbeidet med all deigen, alle luktene og smakene er her skildret som noe svært livgivende. Men for en baker er det natten som er arbeidstiden. Dette passer Sage utmerket for nå kan hun være alene og slippe sjenerende omgang med andre mennesker,
En dag kommer en gammel mann tilfeldigvis (?) inn i livet hennes. Det er den 95 år gamle Josef Weber, en tidligere høyt respektert tysklærer. Etter hvert kommer det fram at Josef har en svært spesiell bønn til Sage. Han vil at hun skal hjelpe ham med å dø, og ikke nok med det, han vil først ha tilgivelse fra henne. Han betror henne at han under krigen i Tyskland var en høytstående SS-offiser. Sage har som, rimelig er, problemer med å takle dette ønsket Hun henvender seg til et statlig kontor som driver kartlegging av tidligere krigsforbrytere. På dette kontoret sitter mannen Leo, en ungkar som fort lar seg sjarmere av den unge kvinnen i telefonen. Han overbeviser henne om at den eneste riktige framgangsmåten er å stille naziforbryteren for en domstol. Men for at dette skal bli mulig, må de først samle inn masse opplysninger om vedkommende og få disse verifisert.
Sage lar Josef fortelle om sin fortid i Tyskland, om hvordan han tiglig knyttet seg til nazi-bevegelsen. Her passet han inn, her fikk han den rosen og den anseelsen han ellers savnet i konkurranse med sin snille og skoleflinke yngre bror- Han forteller også om tiden som en av de høytstående offiserene i en konsentrasjonsleir der også hans bror var stasjonert. Josef oppgir også navnet han den gang hadde. Dette er et navn som Leo kan bekrefte stemmer med de historiske kildene.
Sage er nær knyttet til bestemoren sin, Minka. Hun er jøde, oppvokst i den polske byen Lódz. Her opplevde hun at den ene etter den andre av familien hennes døde eller forsvant. Selv havnet hun i konsentrasjonsleiren i Auschwitz. Blant de øverste offiserene var det to brødre. Den ene var gjennomført ond. Han drepte Minkas gode venninne, og ga Minka skylden for et tyveri han selv utførte. Den andre broren derimot klarte flere ganger å redde Minka. Etter krigen har bestemoren forsøkt å fortrenge minnene om dette. Men hun har tatt vare på notatene fra en dagbok, og dette får Sage og Leo lese. Her finner de at navn til den onde broren stemmer overens med det Josef har oppgitt som sitt egentlige navn.
Her har Leo fått en av de store krigsforbryterne opp i fanget. Alt ligger til rette for å forberede en rettssak der Josef blir stilt til ansvar for sine ugjerninger Minkens vitnemål er helt nødvendig i denne sammenhengen. Men før de kommer så langt, dør plutselig Sages bestemor. På nytt er Josefs skjebne ene og alene avhengig av Sage. Hun lager en god kake til ham, men denne er fylt med gift. I det mannen har fortært den, erklærer hun: ”Jeg tilgir deg ikke.”Så går hun på dør. Da liket av Josef skal obduseres, oppdager man noe merkelig. Det kan ikke være den onde broren, derimot er det den gode broren man har foran seg.
Skildringene av opplevelsene fra livet i konsentrasjonsleiren er grufulle og rystende. Men likevel har jeg inntrykk av at det er et oppgulp av alt hva jeg har lest om dette fra før. Det originale ved boka er heller sammensetningen av nåtids- og fortidshistoriene. Slutten kom som en stor overraskelse.

Det tok en stund før historien grep meg. Første del av boka kan beskrives slik: Godt skrevet, men aldri veldig engasjerende. Det føltes som en typisk terningkast fire: Verdt å lese, mye på grunn av komposisjonen, men ingenting som setter særlige spor.

Og det var nettopp komposisjonen som både gjorde at det tok litt tid før jeg ble engasjert, og at jeg så til de grader ble sugd inn i romanen når jeg først ble grepet.

Boka er skrevet i sann Picoult-stil: Ulike menneskers perspektiver og historier, som flettes gradvis inn i hverandre. I The Storyteller var det en av disse historiene, den fra andre verdenskrig, som grep meg. Den får plass omtrent halvvegs inn i boka, og da ble jeg helt oppslukt! Satt igjen med en hjerteskjærende følelse etter å ha lest ferdig boka, og det er leseropplevelser som dette jeg higer etter når jeg leser romaner.

Treg start, men mer enn verdt det. Gripende bok!

Fantastisk bok! Lenge sidan eg har lest ei så velskreven, realistisk og ikkje minst spennande roman. Picoult er svært dyktig å formidla. Anbefalast alle...! Men den mest gripande biten er historien til den unge kvinna som hamna i nazistanes dødsleire. Du vil ikkje angra på å lesa denne boka! Høg kvalitet og eit viktig tema.

Noko eg derimot ikkje likte med boka var vendinga der hovedpersonen begår barmhjertighetsdrap på den rømte krigsforbrytaren. Skjønar ikkje heilt korleis ho får det til, ho er ei svært samvitsfull og bevisst ung dame. Så her synes eg forfattaren gjer ein logisk brist i forteljinga. Det med å ta livet av eit menneske, anten det er friviljug eller ufriviljug, tykkjer eg er eit etisk område som er problematisk. At heltinna velgjer å gjera dette, synes eg trekkjer ned. Så for meg blir det fem på terningen istaden for seks. Men likevel ei favorittbok for meg.

bøker jeg har lest i 2016

Bøker jeg har lest i 2020