Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
16 år gamle Nomi Nickel bor sammen med sin far, Ray, i East Village, en liten by i Canada hvor befolkningen er mennonitter. Det undertrykkende religiøse samfunnet står i skarp kontrast til det livet ungdommene virkelig ønsker å leve. Men bak den prektige fasaden i byen, er ikke alt som det skal være. Nomis onkel Hans, kjent som Mørkets Munn, styrer byen med jernhånd. Og da både søsteren og moren hennes reiser vekk, tyr Nomi til narkotika og sin livlige fantasi. Hun grubler og forteller, skriver og avslører, og etter hvert blottstiller hun mer og mer av hykleriet som omgir henne.
Omtale fra forlaget
16 år gamle Nomi Nickel bor sammen med sin far, Ray, i East Village, en liten by i Canada hvor befolkningen er mennonitter. Det undertrykkende religiøse samfunnet står i skarp kontrast til det livet ungdommene virkelig ønsker å leve. Men bak den prektige fasaden i byen, er ikke alt som det skal være. Nomis onkel Hans, kjent som Mørkets Munn, styrer byen med jernhånd. Og da både søsteren og moren hennes reiser vekk, tyr Nomi til narkotika og sin livlige fantasi. Hun grubler og forteller, skriver og avslører, og etter hvert blottstiller hun mer og mer av hykleriet som omgir henne.
Forlag Schibsted forlagene
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788251621663
EAN 9788251621663
Omtalt sted Canada
Språk Bokmål
Sider 267
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet var den samme følelsen du får når du har tilbrakt mye tid sammen med en venn eller slektninger eller andre og du på en måte er lei av dem og ønsker å være alene, men så kommer øyeblikket da de skal reise. Plutselig vil du ikke at de skal dra og du oppfører deg veldig hyggelig igjen og løper rundt og gjør ting for dem, men du vet at tiden løper ut og når de har dratt er du egentlig lettet men også trist fordi du ikke var en bedre venn, og du sier til deg selv at neste gang skal jeg helt sikkert være en bedre venn, du har lyst til å ringe dem og unnskylde deg fordi du har vært en drittsekk, men samtidig har du ikke lyst til å begynne med noe dumt og du håper at følelsen vil forsvinne og at ingen hater deg.
Jeg savner unger. Måten de reagerer på alt som er, som om de lever.