Se! Dødens trone reiser seg på ny
I en underlig og ensom by
Langt borte i det disige vest
Hvor god og ond og verst og best
er evighetens gjest

Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Dette var mye mer enn gammel, kjedelig teologi: Dette var en presis vitenskapelig observasjon! Karbon gjør alle like, karbon er mannen med ljåen. Diamanter var ikke noe annet enn karbon, men karbon i et krystallgitter var det hardeste mineralet man kjente til i naturen. Det var dit vi var på vei. Det var jeg sikker på. Det var vår skjebne å bli til diamanter!

"HVis jeg ikke tar feil," sa Ole Brumm, "så betyr det hullet at her bor Petter Sprett. Og Petter Sprett, det betyr hyggelig selskap, og hyggelig selskap betyr mat, og det betyr også at det blir en god dag".

Hvis det var mulig, ville jeg laget et perlekjede av det glitrende havet og hengt det om halsen på deg. ingen ville kledd det bedre.

Jeg skulle gjerne ha visst, sa han til seg selv, hva som egentlig foregår i en bok når den er lukket. Det er naturligvis bare bokstaver der inne, som er trykt på papir, men likevel - et eller annet må jo foregå, for når jeg slår den opp, så kommer det jo plutselig til syne en hel historie. Det er personer der inne som jeg ikke kjenner ennå, og det er eventyr og heltedåder og kamper - rett som det er blåser det opp fryktelige stormer ute på havet, eller en kommer til fremmede land og byer. Alt dette er jo på en eller annen måte inne i boka. En må lese det for å oppleve det, det er klart. Men der inne finnes det jo allerede fra før av. Jeg skulle gjerne ha visst hvordan?

Music had stirred him like that. Music had troubled him many times. But music was not articulate. It was not a new world, but rather another chaos, that it created in us. Words! Mere words! How terrible they were! How clear, and vivid, and cruel! One could not escape from them. And yet what a subtle magic there was in them! They seemed to be able to give a plastic form to formless things, and to have a music of their own as sweet as that viol or of flute, Mere words! Was there anything so real as words?

Bøker er speil: Man kan ikke se annet i dem enn det man har inni seg fra før.

HENTET Barn har en egen måte å bruke språket på. I barnehagen der sønnen min går, blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper de, når for eksempel Sunniva blir hentet, og Sunniva slipper alt hun har i hendene, løper hvinende nedover skråningen, rett inn i armene på den som står ved porten og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang får øye på at noen står i porten og skal hente meg, da håper jeg at det vil skje nøyaktig slik.

Johann Grip

Helvete er ingenting mot en kvinnes vrede, sies det.

BLANKE ARK

Blanke ark er
klarest om natta.
Da kommer
ordene
på myke vinger.
Slår seg ned
på det hvite arket.
De er gjester
i min natt.
Må fange dem
før de flyr
høyere og høyere
Bort.

I go to sleep alone, and wake up alone. I take walks. I work until I'm tired. I watch the wind play with the trash that's been under the snow all winter. Everything seems simple until you think about it. Why is love intensified by absence?

Steve sang along too, strumming the guitar. Those were the words of a visionary, weren't they? Those were the words of somebody who remembered what magic was. There was magic left in the world; there had to be.

Jeg begynte ikke å skrive før jeg var syvogførti. jeg hadde alltid ønsket å skrive , men jeg trodde at man trengte en eksamen, eller et medlemskap i en klubb som ingen hadde bedt meg om å bli med i. Jeg trodde Gud måtte røre ved pannen din, jeg trodde du måtte ha noe konkret å si , noe som var viktig , og jeg trodde at jeg måtte ha alt dette klart helt fra start. Det tok lang tid før jeg forsto at du ikke trenger å begynne på den riktige måten, det viktige er at du begynner. Sett pennen på papiret.

En morgen våknet jeg helt av meg selv. Her finnes det en mulighet, tenkte jeg.

Han ønsket igjen og igjen at han var hjemme i det koselige lyse hobbithullet sitt. Ikke for siste gang.

Sørg alltid for å lese noe som tar seg godt ut hvis du dør mens du holder på

"Du skal få en presang av meg, sånn at du alltid vil huske avtalen vår." Hun smilte skjevt, kløv opp i sengen og satte seg på kne mellom bena hans. Advokat Bjurman skjønte ikke hva hun mente, men følte plutselig redsel. Så så han nålen i hånden hennes. Han kastet med hodet og forsøkte å vri kroppen helt til hun satte et kne mot skrittet hans og trykket advarende. "Ligg stille. Det er første gang jeg bruker dette utstyret." Hun arbeidet konsentrert i to timer. Da hun var ferdig, hadde han sluttet å skrike. Det virket nærmest som om han befant seg i en tilstand av apati. Hun kløv ned fra sengen, la hodet på skakke og betraktet håndverket sitt med kritiske øyne. Henne kunstneriske talenter var begrensede. Bokstavene vinglet hit og dit, og det så impresjonistisk ut. Hun hadde brukt rød og blå farge da hun tatoverte budskapet, det var skrevet i store bokstaver i fem linjer som dekket hele magen hans, fra brystvortene ned til like ovenfor kjønnsorganet: JEG ER ET SADISTISK SVIN, ET KREK OG EN VOLDTEKSTMANN. Hun samlet sammen nålene og la fargepatronene i ryggsekken. Så gikk hun ut på badet og vasket hendene. Hun oppdaget at hun følte seg adskillig bedre da hun kom inn på soverommet igjen. "God natt," sa hun. Hun låste opp ene håndjernet og la nøkkelen på magen hans før hun gikk. Hun tok med seg filmen og nøkkelknippet hans.