Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
«En livsviktig bok hvis vi vil beholde velferdsstat og demokrati»– Linn Stalsberg, forfatterAntallet milliardærer i Norge vokser for hvert år, og de rike gir enorme pengegaver til partiene på høyresida. I USA heies president Donald Trump fram av landets rikeste når han gyver løs på offentlig velferd og pengebruk. Over hele verden ser vi et ytre høyre på frammarsj.Det er en kamp om verdiene som pågår nå. Denne boka tar et oppgjør med myten om at de velstående skaper verdier, mens velferdsstaten bruker dem opp.Norge er ikke først og fremst «landet som ble for rikt». Problemet er heller at vi, i likhet med resten av verden, har fått for mange rike og for stor ulikhet. Det truer den viktigste verdien vi har: menneskene landet vårt består av og fellesskapet mellom dem.Ola Innset (f. 1985) er historiker og forfatter av både sakprosa og skjønnlitteratur. Han er ansatt som postdoktorstipendiat ved Senter for næringslivshistorie på Handelshøyskolen BI.«Jeg kan nesten ikke få rost denne boka nok.» – Stein Aabø, Klassekampen«Innset skriver klargjørende om hvor tåpelig det er å snakke om at «næringslivet skaper verdier» i motsetning til offentlig sektor.» – Gunnar Kagge, Aftenposten«Ola Innsets boklige utfall mot Martin Bech Holte er både underholdende og tankevekkende lesning. Forsvaret hans for velferdsstaten er også helhjertet – og til tider rørende.» – Varg Lukas Folkman, Dagens Næringsliv«Trekker viktige forbindelseslinjer mellom høyaktuell politisk debatt og de underliggende kampene om verdier og menneskesyn.» – Jan Grue, forfatter og professor i sosiologi«En briljant og artig liten bok om velferdsstatens storhet og høyresidas anstrengte forhold til historiske fakta.» – Ali Esbati, økonom og forfatter«En håndbok i kampen mot oligarkiet! Konsist om hva som skjer når de rike blir for rike, og om viktigheten av å fordele makt og rikdom.» – Jonas Bals, fagleder i LO og forfatter
Forlag Manifest
Utgivelsesår 2025
Format Lydfil
ISBN13 9788283422016
EAN 9788283422016
Språk Bokmål
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boken kan leses som et svar på boken "Landet som ble for rikt" av Martin Beck Holte. Å lese disse bøkene i sammenheng, kan gi en god oversikt over argumentasjon som springer ut av nyliberalismen (Holte) og argumentasjon til fordel for en sterk velferdsstat (Inset).
Boken er lett å lese, men blir til tider litt flåsete. Etter min mening er ikke dette nødvendig. Mange av argumentene står godt på egenhånd. Motsatt ville boken styrket seg på at fremstillingen var mer objektiv med fokus på å veie fordeler og ulemper med de ulike retningene mot hverandre.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDersom man følger nøye med, ser man også at de rike ikke lenger er fornøyde med bare å bestemme over store deler av økonomien. Nå vil de kontrollere demokratiet også.
Forstått på denne måten er ikke Norge først og fremst "landet som ble for rikt". Problemet er heller at vi, i likhet med resten av verden, har fått for mange rike og for stor ulikhet.
Og der de aller fleste ser på velferdsstaten som noe positivt og trygghetsskapende, ser mange rike på den som en form for sløsing – med deres penger. Derfor bruker de rike sin økende makt på å presse fram skatteletter og kutt i velferdsstaten.
Keynes var en sitat maskin av de sjeldne. I en radiotale fra 1942 sa han at "alt vi faktisk kan gjøre, har vi fåd til". Det er en inniktsfull uttalelse, som peker mot at det ikke er penger som setter begrensninger for hva som er mulig. Begrenningene ligger isteden i den fysiske verden, teknologien og arbeidskraften vi har til rådighet. Penger er en sosial konstruksjon.
For samfunnet er styrt, planlagt og regulert. Det kommer vi ikke unna. Var det noe pandemien viste, var det at staten aldri hadde "trukket seg tilbake" i løpet av den nyliberale persioden. Staten var der hele tida, men hadde gått over til å styre på en annen måte, gjennom markedsmekanismer og de mange reguleringene og aktivitetene som må til for at de skal eksistere og fungere. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal styre, planlegge og regulree samfunnet, men hvordan vi skal gjøre det og hva vi ønsker å oppnå.
Vi kan velge å skape en bedre velferdsstat, menda kan vi ikke sløse med ressursene. Spesielt ikke de menneskelige.
...kanskje er økonomien mer som et tre: Det er ikke de vakre blomstene og de øverste bladene vi er nødt til å vanne, men heller de store usynlige røttene. Ob bladene , de er viktig for å gjennomføre fotosyntesen, men når de vokser seg for store, kan de skygge for andre. Kanskje må treet til og med beskjæres for at det skal kunne bære frukt?
Det er ikke penger som setter begrensninger for hva vi kan gjøre i offentlig regi, men isteden det som kalles "arbeidskraftressursen". Og jo mer av den som er bundet opp i privat sektor, jo mindre kan vi bruke i den offentlige. Det er mennesker som driver økonomien, ikke penger.
Deler av de rikes kjøpekraft og samfunnsmakt må inndras for at vi skal kunne disponere mer av arbeidskraftressursen i demokratisk styrt offentlig sektor. Derfor skattlegger vi egentlig ikke de rike fordi vi trenger pengene deres, men fordi vi trenger at de ikke har de pengene.