Einsleg fure

Her er romsleg, du fekk
tøygja toppen og slå kruna
vidt ut.

Men du stend åleine.
Når stormane kjem, har du
ingen å stø deg til.

Olav H. Hauge

Slå ring um ditt liv

Slå ring um ditt liv.
Ring på ring.
Kva me treskjarar gjer
når me fyrst er i sving,
hald dykk undan
den ting!
Grimute, svarte
me snur og snur,
opn gluggen for gyvet,
skræm dei med lur -
dung upp halm,
skuff agner på dør,
lang bundone fram
lat det gå som fyrr
so dusti skjelv
under sperror og tak,
men, matar,
ver vak!
Korn skal de få til mat og malt,
men fred vil me ha,
det er alt.

Olav H. Hauge

Leveregler

Du skal hedre og elske din far og din mor
at du lenge må leve på jord.
Men var far din og mor din en sliter og træl,
skal det dog ikke gå dig så vel.

Du skal bære din byrde i taushet som dem,
du skal slite for hus og for hjem.
Blir du jaget en dag fra fabrikkens maskin,
-så er sulten og friheten din.

Sult og savn skal du tåle og ta som en mann,
det gjør tusener til i vårt land...
Hvis du tretner en dag - og ditt tålmod tar slutt
skal du møtes med kuler og krutt.

Når du dør som en gammel og grå lazaron,
blir du sikkert en pryd for den hele nasjon.
På det gravkors du får skal det prangende stå:
"En hederlig sliter - tålmodig som få!".

Arne Paasche Aasen

Marsjen mot solen

Det var en en tid
-det kan de eldste blandt oss her fortelle -
da landets herskere sat trygge ved sitt rike bord,
fordi det folk de styrte var et folk av tause træle
som - blindet av sin skjebne - lystret
hvert av deres ord.

Det var en tid -
da det var skikk å gå med bøiet nakke
for dem som satte ryggen til og bar sin tunge bør,
de døiet sult og savn, de knurret vel -
men tok tiltakke
...de talte dempet når de gikk forbi sin herres dør.

Det var en tid -
Vårt folk var uten både håp og drømme,
det ruget natt og mørke over trælens arme hus,
der inne sat en slavesjel og holdt sig selv i tømme 'og drakk sig døden til av fattigdommens tomme krus.

Det var en tid -
javel, men det er lenge, lenge siden,
guds sol har fulgt vår vandring gjennom
mange, lange år
og vi som lever nu og ser tilbake gjennom tiden,
vi står i gryet av en ny og bedre vår.

Klippe - klistre

Avisene klipper tiden opp i småbiter
og drysser den ned over hodene på oss
-timer, minutter, sekunder - som konfetti.

Andre må sette det sammen igjen. Et bilde, en helhet.
-Håpløst. Hent limpotten.
Mest svarte biter, litt hvitt
og av farver bare noen få.
Vi prøver oss frem: Pinochet,
påskeutfart, Papandreu, Polen.

Næh. Dette blir rart.
En bit her og en bit der:
Sult i Sudan, Stiklestadspillet,
Starwars, svart i svart.
Prøve igjen: - Piggtråd, pelerekker, planker.
Det blir bedre: Piggtråd,
planker. Lang, lang rekke.
Vakttårn hele veien. Farvene
blir menneskene bakom.
Men enda noe tilovers.
Den lille biten der, den røde,
-blod, varme, kanskje en rose,
kanskje et flagg.
Akkurat dette
overlater vi til leseren.

Rolf Jacobsen

I mai
er treet en sang
vinden synger

Om høsten
står treet med stjerner
i sine hender

Jan Erik Vold

Dei tenkte ikkje

Dei tenkte ikkje.
Dei gikk blindt.
Stogga stundom
og såg -
Seg tenkja.
Det må væra noko nytt.

Olav H. Hauge

Kjerringa mot strømmen

I den tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite

at vi har fostret her på hjemlig mark
en frihetshelgen, større enn Jeanne d'Arc.

Hun var av dem hvis nese det er ben i,
for hun var født prinsipielt uenig.

Hun har - fordi hun var så vrang og vrien -
fått evig liv i folkepoesien.

Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!

Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.

Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!

To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.

Og over fossen lå hun samme aften
i suveren protest mot tyngdekraften!

Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.

Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.

Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det bet i oss er i slekt med denne.

André Bjerke

Mesterverk

Utvalgt,
håndplukket,

utrustet
rikt
med ressurser,

signert
Skaperen selv,

lever
i ly av englevinger.

Ragnhild Bakke Waale

Menneskerettighets-erklæring

§1. Valgrett
Deg er det skjenket en rett til å bli
død eller levende, trell eller fri.

Velg å bli narr eller velg å bli vis,
fugl eller giftslange, ild eller is!

Gjør du deg selv til en gjenstand for salg?
Ingen skal nekte deg retten til valg.

Velger du det som er skjendig og slett,
er det din helligste menneskerett.

Velg, om du vil, å fornedre deg selv.
Velg din fordervelse. Velg å bli trell!

Hva er din ånd? Er den sverd eller fjær?
Vit at ditt valg har besvart hvem du er.

Du er ansvarlig for den du er blitt.
Du har vært velgeren. Valget var fritt!

§2. Eiendomsrett
Lite kan kalles ditt eget.
Andre har bygget ditt hus.
Meget er lånt deg. Og meget
drakk du av fremmede krus.

Hva er vel ditt? Du sanker
smuler fra rikmannens bord,
tenker med lånte tanker,
taler med lånte ord.

Kunstverkets formede lere
har mesterens underskrift.
Hva kan du selv signere?
Hva er så din bedrift?

Navnet du fikk, vil du skrive
som med usynlig blekk
under ditt kunstverk: livet.
Der er ditt navnetrekk!

Dét har du underskrevet.
Selv bak en fengselsmur
eier det liv du har levet,
retten til din signatur.

Andreé Bjerke

På jorden et sted

Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er dert på jorden et sted
soloppgang.

André Bjerke

Med åtter roser

Åtte roser vil jeg gi deg:
Én fordi du er så pen.
Én for alle drømmer i deg.
(Lar du meg få plass i én?)
Én fordi du er en hulder.
Én fordi du er en ånd.
Én for trykket av din skulder.
Én for varmen av din hånd.
Én for håpet, én for slottet
vi skal bygge: Det blir åtte -
åtte roser som vil tørste
efter å få være nu
hos den niende og største
ville rose - som er du.

André Bjerke

Hva jeg ler av

Du spør meg hva jeg ler av lille venn?
Jeg ler fordi jeg lever, simpelthen.

For tenk på alt det rare livet bringer:
Snart er det skjelmske regningsbud som ringer,

snart har man fått en pussig kong i nesen,
snart muntre brev fra Oslo Ligningsvesen!
__
Komedien som aldri vil forfeile
sin virkning er: å se seg selv i speilet.

Et ansikt, skrukket som Europa-kartet,
og man har øyenringer, like svarte

som skurken i en Chaplin-film! Jeg ser
at livets spøk har merket meg - og ler.

Se allting faller av ham, stakkars mann:
Der løsnet håret! Svupp - der gikk en tann!
__
Hva rommer ikke livets farescene
av løyer? Alt som barn fikk jeg migrene.

Så fikk jeg skolegang og ørepine,
og alle Freuds nevroser er blitt mine.

Så fikk jeg skolegang og ørepine,
og alle Freuds nevroser er blitt mine.

Så fikk jeg gjeld; så ble jeg skatteborger;
så fikk jeg drukkenboltens muntre sorger.

Så fikk jeg hekseskudd, og ble forfatter;
så fikk jeg deg, mitt hjertes kongedatter!
__
Jeg klukker daglig under nervepresset,
og ler fordi jeg elsker deg, prinsesse.

For du skal vite, du som alle dager
er størst og skjønnest av Egyptens plager,

min yndlingskval, min søte søvnløshet:
-at livet er det morsomste jeg vet!

André Bjerke

Newton og eplet

John Ruskin skildrer i et aperuçu
den vitenskap hvis instrument er tallet
den tenkemåte han ar valgt å kalle:
"Det nittende århundres tordensky".

"Den fatter dårlig at en fugl kan fly,
men desto bedre at en sten må falle.
Som tyder står da Newton fremst blant alle
med dette eple han gav verdensry.

Han ser et eple falle. Og med rette
har forskerånden tydet sin erfaring
som tyngdekraftens virkning på en kropp.

Han ser det tunge, overser det lette,
for han vil ikke gi oss en forklaring
på hvordan eplet først er kommet opp!"

André Bjerke

Måken

Ro, mitt barn, til fugleskjæret;
mange måker fant vi der,
de som bringer oss i gave
drøm om havet.
Hele dagen vil vi være
der hvor alle måker er.

Ro, mitt barn, før dagen ender,
dit hvor alle måker ender;
se, vår lengsels fabelskute
går der ute,
under seil mot fjerne strender
og mot Sindbads eventyr.

Ro, mitt barn. Det tapte rike
skjenker havet oss igjen.
Følg den flyvende hollender!
Hav-legender
toner gjennom måkeskriket.
En Atlantis-fugl er den...

Ro, mitt barn, i blonde dage
under solens lykkehjul...
Måken bringer oss i gave
drøm om havet;
måken - det er bølgeslaget
som har skapt seg om til fugl!

André Bjerke

Golv

Det er godt å ha
eige golv.
Skolv
det, eller leid det
under deg?
Dansar gjer
ikkje eg,
men eg gjeng då
att og fram
og held på med
mitt.

Olav H. Hauge

Fred

Liv og ljos
er stride ting!
Natt og død
stend stumt ikring.

Kvifor strida
angstvilt?
Me vil ikkje
noko ilt.

Gløymslesvevn
me har i famn,
kvild og fred
i Herrens navn.

Liv og loge,
strid og bed!
Viljens eldmod
gjev fyrst fred.

Olav H. Hauge

Bakkekontakt

Da statsminister Willoch lånte
sin sønns
racersykkel
gikk han på hue nederst i Løvebakken, han antok

alle sykker bremset
når man tro
bakover. Nøytronbomben, derimot
kan han forstå.

Jan Erik Vold

Sanningi

Sanningi er ein skygg fugl,
ferdast utanum tidi,
stundom fyre,
studom etter.
Sume segjer ho
ikkje er til,
dei som har set henne,
tegjer.
Eg har aldri tenkt meg sanningi
som ein husfugl,
men um ho so vore,
kan du godt stjuka henne med fjøri
og ikkje jaga henne upp i ei krå
til ho snur ugleaugo og klør imot deg.
Andre held sanningi for
ei kald knivsegg,
ho er både
yin og yang,
ormen i graset,
og fuglekongen som lettar frå ørni
når ho trur seg høgst.
Eg har óg set
sanningi daud:
augo stod som på ein klaka hare.

Olav H. Hauge

I går ja

Har du sett -
Hva da?
Har du sett de har sagd ned -
Sagd ned hva da?
Har du sett de har sagd ned blodbøka -
Hvilken blodbøk?
Har du sett de har sagd ned blodbøka utafor UB?
Blodbøka utafor UB?
Javisst!
Tøys. Jeg kjørte forbi den i går, den var der da.
I går ja.

Jan Erik Vold